Biodrivstoff: en hvilepute for aktivistene - en pengesekk for kapitalistene?

Skrevet av Martin Sveinsson Melvær: sveinsson@yahoo.no

 

Den siste tiden har det blitt rettet mye kritikk mot satsingen på biodrivstoff som del av løsningen på verdens klimaproblemer. Det er blitt sådd tvil om bruken av slikt drivstoff i det hele tatt kan føre med seg noen miljøgevinst, samtidig som mange frykter at teknologien blir en hvilepute for miljøbevegelsen i kampen mot klimaendringene. Produksjonsmetodene i Brasil preges av eksportlandbruk, men det finnes alternative aktører. Vi ble med Gøril Andreassen fra den norske miljøvernsorganisasjonen ZERO, for å besøke to av dem.

Coceagro skiller seg fra den gjennomsnittlige aktør på biodrivstoffmarkedet ved at det er et samvirkelag, men ellers er produksjonen lite oppsiktsvekkende. Genmodifisert soya dyrkes på store områder ved hjelp av gift og kunstgjødsel. Senere leveres soyaen til fabrikken, der den blir omgjort til dyrefôr og planteolje. Oljen selges videre som basis for biodiesel, eller som matolje.

Det overrasker meg hvor åpent Coceagro forteller oss om sine produksjonsmetoder. Metodene har nemlig en sterk negativ innvirkning på samfunn og miljø. Bruken av kunstgjødsel fører til utslipp av klimagasser og til lokale forurensinger av vann og jord, mens monokultur og gift ødelegger jordsmonnet. Utbredelse av genmodifiserte frø truer den naturlige biodiversiteten. I tillegg kan bruken bane vei for såkalte Terminator-frø, som fortsatt er ulovlige de fleste steder i verden. Dette er frø som er gjort ufruktbare ved genteknologi, slik at de gir én og bare én avling. Over tid kan bøndene bli avhengige av å måtte kjøpe frø, noe som i verste fall vil plassere kontrollen over hele verdens matproduksjon i hendene på de multinasjonale selskapene.

Blant de sterkeste kritikerne av produksjonsmåtene som kjennetegner eksportlandbruket, finner vi våre venner i MST. De påpeker biodrivstoff som en årsak til økt kamp om jordområder. Dette medfører en økning av matprisene i verden og en eskalering av regnskogshogsten. For MST er matsuvereniteten spesielt viktig. De mener president Lula overkjører Brasils sultende befolkning med sine ambisjoner om å gjøre Brasil til verdens ledende produsent av biodrivstoff. I tillegg reduseres klimavennligheten kraftig av drivstoffets bidrag til regnskogshogsten – rydding av regnskog står ifølge Regnskogsfondet for hele 20 prosent av CO2-økningen i atmosfæren.

Samme dag som vårt besøk hos Coceagro ble vi med landbruksingeniør Marcelo Leal på omvisning hos samvirkelaget CooperBio. Her er leverandørene nesten utelukkende småbønder som er selvforsynte med mat. Samtidig produserer de olje og etanol til selskapet. Produksjonen består av etanol fra sukkerør, i tillegg til olje fra nøtter og frø, som selges videre som basis for biodiesel. All etanolen er agroøkologisk, det vil si framstilt på naturens premisser, uten bruk av gift, kunstgjødsel eller genmodifisert materiale. I tillegg er 25 prosent av mat- og oljeproduksjonen agroøkologisk.

CooperBio har løst mange av utfordringene knyttet til biodrivstoff, men fortsatt gjenstår trusselen mot matproduksjon og regnskog. Disse problemene er vanskeligere, men Gørils organisasjon ZERO mener de kan løses. Hun forteller oss at mye jord som er definert udyrkbar, egner seg for produksjon av råvarer til biodrivstoff. Det er i tillegg store muligheter i såkalt andregenerasjons biodrivstoff. Dette drivstoffet vil muliggjøre bruken av flere planter og en større del av plantene, slik at drivstoffet kan bli 100 prosent CO2-nøytralt og samtidig kreve mindre landarealer. Andregenerasjons biodrivstoff har imidlertid noen år igjen før det er ferdigutviklet.

Etter omvisningen tar Marcelo oss med på churrasco – grilling på brasiliansk vis. Spiddene kommer på løpende bånd, og jeg spiser som en helt, men kjenner et stikk av dårlig samvittighet. Kvegdriften er en hovedårsak til regnskoghogst i Brasil, et problem som må løses uavhengig av biodrivstoffspørsmålet. Det er nødvendig med internasjonale føringer for å starte en bærekraftig produksjon innen mat- og energisektoren. Slik kan biodrivstoff oppfylle sitt potensial og bli et kraftig våpen i kampen mot klimaendringene. Spørsmålet jeg sitter igjen med er om makthaverne noen gang vil la biodrivstoffet nå dette potensialet.