Wednesday, May 16, 2007

Den nye (?) norske innvandringspolitikken

I disse dager kommer det et utkast til ny utlendingslov. Dette forslaget er skrevet av byråkrater og advokater. Dette forslaget skal nå diskuteres i regjeringa.

Det er ikke mye forandring i den nye loven. Men det er verdt å nevne noen forandringer; noen positive og noen negative. Av en eller annen merkelig grunn, slutter jeg aldri å bli overrasket over hvordan mennesker kan behandle hverandre. Selv om jeg burde sluttet å bli overrasket for lenge siden.

Definisjonen av hva som kan betegnes som en flyktning skal forandres. Det har dukket opp en lengre detaljert beskrivelse. Dette kan være en bra ting, og et verktøy for søkere. Den nye definisjonen lister opp spesielle typer problemer, blant annet kvinner utsatt for traficking og "gjentagende overgrep fra regjering". Dette forandrer ikke asylpolitikken, men det er en ny situasjon for dem som søker.

Det finnes tre grunner for å få asyl i Norge:
- Politisk grunnlag
- Humanitært grunnlag
- Beskyttelsesgrunnlag

Ved asyl på humanitært grunnlag kreves det at vedkommende tar økonomisk ansvar over sin familie. Slik loven er i dag, gjelder det asyl på beskyttelses- og humanitært grunnlag. Er du en politisk flyktning, kreves det ikke at du kan forsørge din familie økonomisk. I det nye lovforslaget vil dette bli utvidet til å gjelde søkere med beskyttelsesgrunnlag også. Det er positivt.

I asyl på humanitært grunnlag vil en paragraf bli skrevet om. Den paragrafen som gjelder i dag, gir mulighet for asyl av "sterke menneskelige hensyn". Denne setningen blir erstattet med "Sterke rimelige hensyn". Det er verdt å legge merke til at det menneskelige aspektet er borte.

I tillegg blir denne definisjonen utvidet. Dagens "sterke menneskelig hensyn" blir erstattet og utvidet: det som tidligere var tre ord, blir nå mer detaljert og konkret. Det kan gjøre det vanskeligere å få asyl på humanitært grunnlag.

Norge har for vane å ignorere FNs høykommisær for flyktningers anbefalinger når det bestemmes hvem som skal sendes hjem eller ikke. Det ser vi når Norge sender hjem Afghanske flyktninger samtidig som krigen trappes opp. Norge sendte også hjem Somaliske flyktninger i strid med FNs anbefalinger. Samtidig fryktet Norge for Norsk Politis liv da somalierne trengte eskorte til hovedstaden Mogadishu. Derfor eskorterte Norsk Politi somaliere til Kenyas hovedstad Nairobi, for deretter å overlevere dem til et privat flyselskap som var villige til å fly til Mogadishu. Dette kostet Norge 50'000 kroner per person. Det eneste kravet som gjorde at dette kunne gjennomføres, var at flyplassen i Mogadishu var åpen. Norsk Politi kunne trygt reise hjem fra Nairobi, mens de solgte seg unna ansvaret for dem som ble sendt vekk.

I alle saker hvor Norge vurderer å gå mot FN, skal nå behandles mer spesifikt. Utlendingsnemdas (UNE) stornemd skal behandle disse sakene. Stornemda består av 7 personer. Dette kan være en god ting, spesielt ettersom man får en spesiell dato å forholde seg til (den dagen stornemda skal møtes).

Under krigene i Bosnia og Kosovo ga Kongen (!) alle flyktninger fra disse områdene midlertidig opphold. Når det gjelder somaliere er situasjonen en helt annen: innvilget opphold er slett ikke gitt på forhånd. Om det er hudfargen eller en nærmere geografisk tilknytning som er grunnen kan man bare spekulere i. At Norge var bidragsyter i dette humanitære inngrepet (som Bondevik kalte det) i Kosovo er neppe et godt argument.

Stornemda vil ta opp enkeltsaker som har prinsipiell betydning. Det vil si; en enkeltperson vil bli tatt inn til møte sammen med sin advokat. Saken vil bli vurdert, og utfallet av denne saken vil gjelde i lignende saker. Dette kan slå i begge veier, ettersom mye kommer an på hvordan søkeren og advokaten fremmer saken sin.

Det vil bli gitt større mulighet for å sette saker på vent. Slik kan man utsette en avgjørelse, i påvente av en eventuell bedring av situasjonen i landet til søkeren. Ved et tilfelle satt Norge samtlige saker fra Irak, Afghanistan, Somalia og Kazakstan på vent. På denne måten får asylsøkeren aldri mer enn seks måneder å forholde seg til. Integreringen vil da foregå i seksmånedersbolker. Et slik midlertidig opphold kan balle på seg til det uendelige. Slik vil søkeren aldri få vite hva som egentlig skal skje med sitt liv.

Som i hjemsendelsesprosessen til Mogadishu, vil somaliere igjen bli en slags prøvekanin for nye bestemmelser. "Temporary in active war" som det heter, er en svært negativ utvikling i hvordan Norge behandler mennesker som flykter fra krig.

Familiegjenforening blir enklere i tilfeller av politisk asyl. Familier med barn vil også enklere få asyl. MEN - dette gjelder kun familier med barn som har bodd i Norge i mer enn tre år. Det har blitt sagt at man skal gi amnesti i slike tilfeller - det er feil. I tillegg gir "treårs-regelen" rom for forskjellige tolkninger. Ved faktiske vurderinger vet vi ikke om tre år er nok. I tillegg vil barnets alder telle mye: hvis barnet er 4-5 år gammelt, ja vel - da er det ikke integrert i det norske samfunn, og kan lettere sendes hjem - i motsetning til et barn som er 8-10 år gammelt og i norsk skole.

Denne loven vil tre i kraft i 2009 (!). Enkelte deler av den vil bli innlemmet i den allerede eksisterende loven, blant annet delen som omhandler familiegjenforening.

For folk generelt vil ikke den nye utlendingsloven tilby mye nytt. For barn er det flere muligheter. Det er ingen forandring i forhold til arbeidstillatelse; en asylsøker kan bo i Norge i årevis uten å få lov til å arbeide.

Forøvrig er det verdt å nevne at en bot eller en anmeldelse fra politiet er alt som skal til for å bli kastet ut av Norge dersom du har midlertidig oppholdstillatelse. Det å bli stoppet på gata kan altså være starten på det hele. I disse politivold-tider er slike scenarioer ikke å avfeie.

God 17. mai.




Fakta i innlegget er hentet fra Rune B. Steen fra NOAS.