Boikotten av Nike

Den trettende mars i år sendte jeg denne eposten til Kirkens Nødhjelp:

Emne:
Sweatshopfrie sko.

Innhold:
Hei. Jeg skal kjøpe sko på nettet. Jeg leter etter sko som er laget under forsvarlige omstendigheter. Har dere noen tips om hvor jeg kan lete? Jeg har prøvd meg rundt på nettet nå, og finner ikke mye bra.

Takk for hjelpen.

Petter.

Jeg sendte spørsmålet til Kirkens Nødhjelp fordi de har vært en ledende organisasjon i Norge på dette spørsmålet, blant annet med en kampanje for to år siden. Svaret kom 16. april og lød som følger:

"Hei. Beklager hvis dette kommer for sent, men jeg forsøker å svare.

Vi har ikke noen oversikt over hvilke skomerker som er produsert under etisk forsvarlige omstendigheter.
Derimot har Nike gått ut å offentliggjort alle sine produksjonsenheter i hele Asia slik at uavhengige organisasjoner kan komme og utføre inspeksjoner. Derfor vil jeg anbefale Nike, selv om de fikk mye pes for en del år siden. Mye tyder på at de har tatt nødvendige grep.

Mvh Harald Gundersen
kampanjekonsulent i Kirkens Nødhjelp"

Jeg hadde hørt om Nike sin offentliggjøring en gang i fjor. Sammen med Puma og Levi's har Nike offentliggjort rundt 700 fabrikker i Asia som produserer deres produkter. Jeg svarte med denne eposten:

"Heihei.

Tusen takk for svar, selv om et par sko allerede var kjøpt på skoringen. Jeg kommer nok aldri til å eie et par Nikes, uansett hvor troskyldige de er. Skaden er nok allerede gjort i mine tanker. Det jeg lurer på, hvis du er interessert i å høre min mening om dette:

Å offentliggjøre fabrikkene sine vil jo ikke i seg selv føre til noe. Det er neppe et argument mot å faktisk gjøre det. Men vil ikke muligheten fortsatt være til stede for at Nike (og Puma, Levi`s, andre som har gjort det samme) unnlater å offentliggjøre noen fabrikker. Vil ikke muligheten for at de avføyer avslørte fabrikker som counter-fit/fake-produsenter, slik som tommy hilfiger sa til Erling Borgen da han laget filmen sin?

Har Kirkens Nødhjelp noen planer om å inspisere noen fabrikker?

Hvordan får jeg tak i Borgens dokumentarer om Tommy Hilfiger?

mvh,
Petter."

Svaret fra Kirkens Nødhjelp lød som følger:

"Hei.

Det siste først - filmen kan du sikkert få tak i ved å kontakte Borgen production.

Deretter. Innsyn og åpenhet i tekstilbransjen er, slik vi ser det, den beste og mest effektive veien å gå for å forbedre arbeidernes levekår og sikre deres menneske- og arbeiderrettigheter. Det er den eneste måten kontroll og eventuelle sanksjoner kan finne sted. Det betyr ikke at de som utfører kontrollene ikke skal gjøre en grundig jobb og skjekke om det forekommer dobbel bokføring og doble arbeidsavtaler, lønnsslipper, etc. Derfor er god kontakt med fagforeningene av avgjørende karakter. En slik dialog vil ofte avsløre om det forekommer noe snusk eller om fagforeningene er tvunget til taushet på noen som helst måte.

KN sentralt utfører ingen inspeksjoner, men vi har flere partnerorganisasjoner som jobber med dette og som uttøver aktiv støtte til fagforeningene. På den måten får vi greie på om arbeiderne sikres deres rettigheter eller ikke.

Jeg er uenig i din holdning til fortsatt boikott av Nike. De har en del stygge skrammer i lakken, ingen tvil om det. Likevel var disse avsløringene avgjørende for at de valgte å gå grundig til verks og forbedre arbeidsforholdene på sine fabrikker. Ved å åpne for innsyn har de sagt at de ønsker å gjøre det de kan for at arbeiderne skal være sikret sine rettigheter. De samarbeider med lokale produsenter og dersom ting avsløres på deres fabrikker, er det over og ut for den lokale produsenten. Selvfølgelig kan de ikke garantere at det aldri vil forekomme brudd av ulikt slag igjen, men de viser i alle fall vilje til forbedring.

Jeg mener at denne viljen bør belønnes med at min tidligere boikott-holdning opphører. Slik kan jeg være med på å belønne de som faktisk velger å ta grep selv om historien ser stygg ut,

Mvh Harald Gundersen"


Noe å tenke gjennom for dem som bryr seg om disse tingene. Fortsatt verdt å nevne er lønna til arbeiderne, som fortsatt vil være rundt 10-20 cent i timen. Jeg innrømmer at det er litt vanskelig for meg å gå rett på Sole Service og kjøpe meg et par Nike's, selv om jeg stiller meg bak det Kirkens Nødhjelp sier her.

Skoa jeg kjøpte i mars var av ukjent merke på Skopunktet. Selv om merket ikke er kjent, vil det selvfølgelig ikke si at skoa ikke er laget på de samme fabrikkene som lager sko for større merkevarer.










Over: Mmm, amfetamin i kaffi'n.

Folk ass

Sykt bra dag på torsdag. Jeg skulle hente noen bilder jeg hadde levert inn på "Digital Timefoto" på St.Hanshaugen. Jeg har en sykkel. Den parkerte jeg utenfor butikken. Da jeg kom ut etter å hentet bildene mine, stod det en dame i døra ved siden av fotobutikken. Der lå det en sushiresturant. Hun var rundt seksti, grått skulderkort hår, og ellers kledd i svart. Hun var rystet.

"Du skjønner at du ikke kan parkere der?!" Jeg kikket på henne, ikke helt sikker på om hun køddet eller ikke. "Du skjønner det?!" sa hun en gang til. Jeg fattet alvoret. "Jeg flytter den nå" sa jeg. "Jeg kom meg nemlig såvidt forbi den når jeg skulle inn her, ser du det?!" fortsatte hun. Jeg stoppet opp, kikket på henne og sa at jeg ikke gjorde det med vilje og viten. Hun ristet på hodet og forferdet seg, og samtalen døde ut. Faen! Det er det jeg har og si om det. Som alltid når sånne ting skjer, finner man på lure og stikkende ting å si i etterkant. "Smil til verden og verden smiler til deg". Det skulle jeg sagt. Drittkjerring.

Jeg syklet nedover Ullevålsveien og Akersgata for å møte Andreas på Oslo S. Da jeg sykla forbi regjeringskvartalet syklet jeg ganske sakte og i sikk-sakk forbi fotgjengerne. En eller annen fyr ropte etter meg. "SE DER. SER DU DET? SER DU DET?" Han var femti-sekstiåra, litt feit og med et oppsvulmet ansikt. Lignet en fisk. "HVORFOR TROR DU DET ER LAGA SYKKELSTI?!" ropte han til meg. Jeg stod ved siden av og kikket mot himmelen. Jeg begynner å bli ganske god på å være rolig i sånne situasjoner som det her, tenkte jeg. Som da han fyren (også en eldre en) slang meg inn i veggen på Underwater Pub fordi hun jeg var med "snakket så jævli mye". Jeg kikket på han, og registrerte at han fortsatte å instruere meg i bysykling. "Smil til verden så smiler verden til deg. Det har du sikkert hørt før", sa jeg. Han gikk. Men han fortsatte å rope etter meg. Da ropte jeg tilbake. "JEG GIDDER IKKE Å HØRE PÅ SÅNNE GAMLE SURE GUBBER SOM DEEEEG!" Perfekt.

Jeg lurer på hvorfor folk er så stygge mot hverandre. Tidenes mest naive måte å formulere seg på, sitér meg gjerne på det. Men jeg fatter ikke hva som skjer oppi huene på folk. De kan ikke ha det særlig bra, det er egentlig det første jeg tenker. Resten av ettermiddagen var jeg litt i beredskap, alltid klar for nestemann som skulle klikke. Det var en uggen følelse.

Heldigvis så jeg to fremmede som kolliderte, begynte å le og tok hverandre på skuldra mens jeg gikk hjem med Andreas. Og et par andre bra ting. Håper generasjonen vår ikke blir sure og bitre.

VG og Se&Hør

Torsdag morgen klistret jeg Se&Hør klistermerker på VG-huset. Merkene ble satt på monteret der dagens avis blir hengt opp.

Hva er vitsen med det? VG er landets største avis, Se&Hør er et sladderblad som kommer ut to dager i uken.

Jeg synes ikke forskjellen mellom VG og Se&Hør er stor. Gang på gang leser jeg avisoverskrifter som ikke har noe med verdens gang å gjøre. Gang på gang prioriterer VG saker som ikke kalles nyheter. Norges største avis sløver ned leserne sine.

"Den gode historien" er VGs policy. Dette kunne VG-netts nyhetsleder fortelle meg på et skolebesøk i 2005. Hans viste oss VG-netts hovedsak klokken ni en februar morgen: "Baby 81", barnet som verken hadde et navn eller foreldre. Nyhetslederen viste oss et videoklipp, en trettisekunders snutt av Baby 81 i sengen sin. De store brune øynene kikker bedårende opp på oss. Denne historien skulle holde Irak-interessen vår oppe. Et eksempel på en nyhet som var pakket inn i en tiltrekkende historie. Et søtt barn, men dessverre var dette en av mange unødvendige oppdateringer på Baby 81 denne uken. Samtidig hadde nyheten "Konge sparket regjering, eneveldet innført" fra Nepal allerede blitt skøvet ned på arkivplass, to timer etter nyheten dukket opp.

Mitt neste eksempel er hentet fra Guatemala. For elleve år siden hadde Norge en meget sentral rolle i fredsavtalen som gjorde slutt på 40 år med borgerkrig. Landet er fortsatt sterkt preget av kriminalitet.

Det fikk tre norske ungdommer erfare i mars i år. De ble ranet langs veien inn til hovedstaden. Artikkelen beskrev hva som skjedde og hvordan det skjedde. Men bakteppet og konteksten uteble. Kun frykten og råheten stod igjen. Ingenting ble sagt om situasjonen i landet, hvorfor Guatemalanere livnærer seg som landeveisrøvere. Det ble som med en steinkastende Palestiner: underforstått som en fullstendig urasjonell og meningsløs handling. Den gode historien som et virkemiddel til å formidle nyheter ble borte.

I tillegg vil et blikk på VGs forsider rettferdiggjøre min sammenligning. "SEX" dekker hele forsiden dagen da frekke bilder av Rune Rudberg florerer på nett. "Nachspiel-HEVN", puppekupp og magiske kuker. Avisen skal selge. Dette er neppe en god grunn til å miste grepet om nyheter.

VG leses av hundretusener av nordmenn. Men hva VG skriver om har ingen nyhetsverdi. Jeg mener VG gjør den norske befolkning dummere.

"Taxisjåfør og muslim"

På Tv2 tirsdag så jeg en reportasje om taxisjåfører i Minneapolis. Som vanlig fikk jeg se en Tv2-reportasje fra USA som virker mer interessant på lokal-tv i USA, enn i Norge.

Men først og fremst føyer denne innslaget seg inn i rekken av noe langt mer bedritent.Reportasjen handlet om lokalbefolkningens problemer på vei hjem fra flyplassen, med alkohol i kofferten. Problemet dreide seg rundt de muslimske taxisjåførene. I følge Islam er det ikke lov for muslimer å frakte alkohol.

Derfor blir det vanskelig for Minneapolisborgerne å ta med seg sine taxfree-goder hjem. En forståelig problemstilling. Men jeg reagerer på måten dette blir framstilt på.Tv2 åpner innslaget med en beretning om hvor ”norsk” Minneapolis er. At det var hit mange norske nybyggere slo seg ned, og at det finnes mange norske etternavn som ”Anderson” og ”Johnson” her. Informasjonsansvarlig ved flyplassen forteller oss dette. Vi ser et par klipp med hvite, unge USianere som vinker kameraet.


Deretter fortelles det om de nyankomne muslimene.De har vokst i antall, og begynner å bli en betydelig del av befolkningen. Til denne fortellerstemmen ser vi burkhakledde ungdommer på gata (ikke i kontakt med kameraet). Det finnes 600 taxier i byen, med 900 muslimske sjåfører. Så blir vi presentert for problemet.


Taxisjåfører blir intervjuet, identifisert som ”taxisjåfør og muslim”. Informasjonsansvarlig ved flyplassen blir intervjuet, og prater om dette på en objektiv og problemløsende måte. Dessverre føler jeg ikke den samme holdningen fra Tv2s reporter, Gerhard Hellskog. Muslimer blir her, som mange andre steder i vårt samfunn, presentert som noe fremmed, obskønt og uforståelig.

Reportasjen underbygger den fremstillingen som vanligvis foreligger når det snakkes om muslimer, ”de” er distansert fra ”oss”. ”Oss” i denne reportasjen er de norskættede, vinkende USianerne, som har samme etternavn som oss.

"De”, muslimene, er nyankomne og øker i antall, de går med burkha på gata og har rare, islamistiske grunner for å ikke frakte alkohol i taxien sin. Det blir skapt en fremmed stemning til ”de” (muslimer; underforstått som terrorister, krigere), og en nærhetsfølelse til ”oss” (norske og vestlige). Hvorfor ellers skulle Tv2 presentert for oss de nære norske båndene til befolkningen der?


Hellskog refererer bestyrtet til ”en konservativ og ytterliggående muslimsk leder”, som ikke sier annet i rolige ordlag enn at det ikke er lov for muslimer å frakte alkohol. Ved siden av den nevnte ”de” og ”oss” fremmed- /fiendtliggjøringen av muslimer, har jeg store vanskeligheter med å se samfunnsnytten av å sende et slikt innslag.Som jeg nevnte kan dette virke interessant på lokal-tv i Minneapolis, men neppe på norsk tv.


Denne fremstillingen vil bare fremprovosere folk flests forskjellige uberettigede ”åh, disse muslimene altså! Problemer!”, og ikke annet. Dette er ikke særlig fredsskapende måte av Tv2 å deale med dette på...


Dette føyer seg inn i rekken av suspekte Hellskog-reportasjer fra Amerika. Sjekk ut den andre posten min.

Over: En muslim i Gerhard Hellskogs bilde.



Dette skrev jeg i vinter. Jeg husker ikke passordet på den gamle bloggen min. Damn!

Amerika-reportasjer fra Gerhard Hellskog

Innslaget om taxisjåførene i Minneapolis føyer seg inn i rekken av suspekte hellskog-reportasjer fra amerika.

Tidligere har han feiltolket Venezuelas president Hugo Chavéz foran åpne kameraer, unnlatt og fortelle om alle sidene helseprosjektet han gikk til frontalangrep mot.

Les Latin-Amerikagruppens Eva Sapiezynka og Eirik Volds illustrering av innslaget, ganske morsomt:

www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/5805.html

Jeg husker også reportasjen fra Florida i sommer, hvor Hellskog var på krokodillejakt. Helt banalt og meningsløst fulgte vi tv-reporteren i elvestrykene med en harpun i hånden, jaktende etter krokodiller. Fokuset i reportasjen var "hvor farlig det var for meg" å stå og balansere på båten samtidig som de fryktlige krokodillene befant seg i vannet. Han drepte et par krokodiller, og det var god stemning før ankerdamen ledet oss over i sporten.

Good times!

Venstre: Crocodile Dundee og en krokodille.

Høyre: Gerhard Hellskog og en krokodille.