Å studere humanistiske fag i Brasil er ikke lukrativt. Blant annet derfor okkuperte studentene rektoratet på det føderale universitetet i Florianópolis, Santa Catarina (UFSC) forrige uke for å stille sine krav.
En liste på 17 krav ble presentert første dag av okkupasjonen. Disse dreide seg om lokale så vel som nasjonale saker. Kravene på lokalt plan dreier seg om dårlig tilgang på studenthybler, mat og bøker. Ser man på kravene som gjelder hele utdanningssystemet i Brasil, får man et innblikk i en studenthverdag langt fra åpne studieplasser og gratis lege. Privatisering av de offentlige universitetene er det største problemet.
- Utdanning blir kjøpt opp etter en privatiseringsmodell hvor studenter har gått fra å være individer til konsumenter. De må kjøpe utdannelsen. Rettigheten vår har blitt en vare, sier Marcío Montenegro, talsmann for okkupasjonen og geografistudent ved UFSC.
Sponset utdanning
Tolv prosent av universitetene i Brasil er offentlige. En av dem er det føderale universitetet i Santa Catarina. Likevel er en slags snikprivatisering i ferd med å ta form. Dette dreier seg om private stiftelser som sponser visse studieretninger. Slik blir noen studier mer lukrative enn andre. FEESC er et eksempel på et slikt fond. FEESC sier deres mål er å gi støtte til forskningen. De vil knytte kontakter med studieprogrammene på universitetene, både realfag og samfunnsfag, står det på deres hjemmeside. Student ved UFSC, Felipe Queiroz, forteller om FEESC fra sitt ståsted som geografistudent:
- Støtten av visse fag er urettferdig fordi noen fag blir mer privilegerte enn andre, når det gjelder økonomi, bøker og annet materiell. Filosofi, historie og samfunnsfag blir ikke prioritert. Studieretninger som for eksempel ingeniør og medisin blir støttet, fordi de produserer til markedet. En filosof produserer ingenting av interesse for Brasil, sier han.
Queiroz forteller om et universitetslaboratorium i São Paulo som forsket på tropiske sykdommer. Etter FEESC kom inn med sponsing, gikk de over til å produsere kosmetiske produkter. Denne trenden startet for om lag ti år siden.
Mangel på professorer
Et annet problem er stipendet. Per i dag mottar studentene 900 kroner i måneden, som skal dekke materiale, bosted og mat. Studentene krever en økning til 1250 kroner.
- Den generelle oppfatning er at studentene ved de offentlige universitet har mye penger. Det er feil. Mange studenter går sultne for å studere, sier Queiroz.
Okkupasjonen varte i ni dager. Studentene slo seg ned i aulaen i rektoratet med telt og madrasser, og tapetserte vegger med plakater og slagord. ”Vi kjemper for brødsmulene”, ”Geografien i krise” og ”Rektoratet er stengt fordi kvaliteten på utdannelsen ikke eksisterer” fylte veggene, og musikken stod i taket. De fleste studentene som okkuperte studerer historie, geografi og samfunnsvitenskapelige fag. Kampen var klar; studenthverdagen er uakseptabel. Det er mange ubesatte stillinger: psykologi mangler ti professorer, geografi mangler ni, helse og sosialfag ni, og elektroingeniør mangler to professorer.
Svekket mobilisering
31.august, etter ni dagers debatt, fikk universitetsledelsen den rettslige godkjennelsen til å forvise studentene fra rektoratet. De om lag to hundre okkupantene unngikk konfrontasjon med politiet. ”Rektor, vår undertrykker , vi vil ha professorer, ikke politi” ljomet over campus da studentene forlot rektoratet. De ble enige om å fortsette kampen på andre måter. Mobiliseringen er midlertidig svekket, og studentene føler seg oversett. Rektor Lùcio Botelho har et annet syn på saken.
- Ikke alt vi forhandlet om ble akseptert. Mange av kravene er ikke bare rettferdige, men nødvendige. Som for eksempel byggingen av nye studentblokker, som var påbegynt før okkupasjonen, sier han til nettstedet ClicRBS.
- Dette er politikerspråk, sier Queiroz. Han sier han skal forbedre, men ikke hvordan. I tillegg skylder ledelsen på regjeringen og skyver ansvaret fra seg, sier han.
- Lula mistet sine folkelige trekk
Et år inn i sin andre regjeringsperiode, har president FULLT NAVN Lula mistet sin tillit hos studentene. Studentene skammer seg over at de stemte på han, og sier det finnes ingen politiske alternativ for dem i Brasil. Lulas parti, arbeiderpartiet PT, er ikke lenger et parti til venstre på den politiske skalaen. Økonomiprofessor og president ved latinamerikansk institutt på UFSC, Niodo Riques, forklarer:
- Regjeringen Lula har mistet alle sine folkelige trekk. Han representerer overklassen. Det eksisterer ikke helse, utdanning eller en politisk økonomi for folket, sier han.
I 2005 vedtok regjeringen at 1,5 millioner nye studenter skal være i utdannelse innen 2011. Seks høyskoler skulle få universitetsstatus, og det skulle bygges fire nye universiteter. Ingenting har så langt blitt gjort for å få til dette.
Flere kamper
Det er ikke bare studentene som har ropt ut sin misnøye til utviklingene i det Brasilianske samfunnet. Arbeidere på universitetet hadde streiket i 90 dager da streiken ble avsluttet på Brasils nasjonaldag, 7. september. Streiken dreide seg i hovedsak om lønn, og de krevde hyppigere stillingsutlysninger. Ingen av kravene ble møtt.
Samtidig pågår kampen for å hindre privatisering av universitetssykehuset i Florianópolis. Brasil har vært preget av privatisering siden 90-tallet, i tråd med neoliberale retningslinjer. Universitetssykehuset er det siste offentlige sykehuset i Florianópolis.
Okkupasjon og streik er ikke uvanlig i Brasil, og resultatene er få. En vanlig oppfatning er at studentene er for radikale, og at vandalisering settes foran dialog. Okkupasjonen fikk også kritikk for å være overilt og lite planlagt. Radikalisering og politisering av studentmiljøer er tema på universiteter over hele Brasil.
”Gratis utdanning er en rett for folket og en plikt for staten”, skriver fagforeningen for høyere utdannelse på sine nettsider. Tre prosent av Brasils ungdom har tilgang på høyere utdanning.
---
- Studenter på det føderale Universitetet i Florianópolis sør i Brasil protesterer for et bedre universitet.
- Fra 1997 til 2003 økte privatiseringen av utdannelsen gjennomsnittlig med 17 % i året.
- I denne perioden økte antall studenter i private utdanning fra 390.000 til 996.000.
- 80,3 % av studieplassene i Brasil er i privat sektor.
- Private stiftelser sponser enkelte studieretninger.
En liste på 17 krav ble presentert første dag av okkupasjonen. Disse dreide seg om lokale så vel som nasjonale saker. Kravene på lokalt plan dreier seg om dårlig tilgang på studenthybler, mat og bøker. Ser man på kravene som gjelder hele utdanningssystemet i Brasil, får man et innblikk i en studenthverdag langt fra åpne studieplasser og gratis lege. Privatisering av de offentlige universitetene er det største problemet.
- Utdanning blir kjøpt opp etter en privatiseringsmodell hvor studenter har gått fra å være individer til konsumenter. De må kjøpe utdannelsen. Rettigheten vår har blitt en vare, sier Marcío Montenegro, talsmann for okkupasjonen og geografistudent ved UFSC.
Sponset utdanning
Tolv prosent av universitetene i Brasil er offentlige. En av dem er det føderale universitetet i Santa Catarina. Likevel er en slags snikprivatisering i ferd med å ta form. Dette dreier seg om private stiftelser som sponser visse studieretninger. Slik blir noen studier mer lukrative enn andre. FEESC er et eksempel på et slikt fond. FEESC sier deres mål er å gi støtte til forskningen. De vil knytte kontakter med studieprogrammene på universitetene, både realfag og samfunnsfag, står det på deres hjemmeside. Student ved UFSC, Felipe Queiroz, forteller om FEESC fra sitt ståsted som geografistudent:
- Støtten av visse fag er urettferdig fordi noen fag blir mer privilegerte enn andre, når det gjelder økonomi, bøker og annet materiell. Filosofi, historie og samfunnsfag blir ikke prioritert. Studieretninger som for eksempel ingeniør og medisin blir støttet, fordi de produserer til markedet. En filosof produserer ingenting av interesse for Brasil, sier han.
Queiroz forteller om et universitetslaboratorium i São Paulo som forsket på tropiske sykdommer. Etter FEESC kom inn med sponsing, gikk de over til å produsere kosmetiske produkter. Denne trenden startet for om lag ti år siden.
Mangel på professorer
Et annet problem er stipendet. Per i dag mottar studentene 900 kroner i måneden, som skal dekke materiale, bosted og mat. Studentene krever en økning til 1250 kroner.
- Den generelle oppfatning er at studentene ved de offentlige universitet har mye penger. Det er feil. Mange studenter går sultne for å studere, sier Queiroz.
Okkupasjonen varte i ni dager. Studentene slo seg ned i aulaen i rektoratet med telt og madrasser, og tapetserte vegger med plakater og slagord. ”Vi kjemper for brødsmulene”, ”Geografien i krise” og ”Rektoratet er stengt fordi kvaliteten på utdannelsen ikke eksisterer” fylte veggene, og musikken stod i taket. De fleste studentene som okkuperte studerer historie, geografi og samfunnsvitenskapelige fag. Kampen var klar; studenthverdagen er uakseptabel. Det er mange ubesatte stillinger: psykologi mangler ti professorer, geografi mangler ni, helse og sosialfag ni, og elektroingeniør mangler to professorer.
Svekket mobilisering
31.august, etter ni dagers debatt, fikk universitetsledelsen den rettslige godkjennelsen til å forvise studentene fra rektoratet. De om lag to hundre okkupantene unngikk konfrontasjon med politiet. ”Rektor, vår undertrykker , vi vil ha professorer, ikke politi” ljomet over campus da studentene forlot rektoratet. De ble enige om å fortsette kampen på andre måter. Mobiliseringen er midlertidig svekket, og studentene føler seg oversett. Rektor Lùcio Botelho har et annet syn på saken.
- Ikke alt vi forhandlet om ble akseptert. Mange av kravene er ikke bare rettferdige, men nødvendige. Som for eksempel byggingen av nye studentblokker, som var påbegynt før okkupasjonen, sier han til nettstedet ClicRBS.
- Dette er politikerspråk, sier Queiroz. Han sier han skal forbedre, men ikke hvordan. I tillegg skylder ledelsen på regjeringen og skyver ansvaret fra seg, sier han.
- Lula mistet sine folkelige trekk
Et år inn i sin andre regjeringsperiode, har president FULLT NAVN Lula mistet sin tillit hos studentene. Studentene skammer seg over at de stemte på han, og sier det finnes ingen politiske alternativ for dem i Brasil. Lulas parti, arbeiderpartiet PT, er ikke lenger et parti til venstre på den politiske skalaen. Økonomiprofessor og president ved latinamerikansk institutt på UFSC, Niodo Riques, forklarer:
- Regjeringen Lula har mistet alle sine folkelige trekk. Han representerer overklassen. Det eksisterer ikke helse, utdanning eller en politisk økonomi for folket, sier han.
I 2005 vedtok regjeringen at 1,5 millioner nye studenter skal være i utdannelse innen 2011. Seks høyskoler skulle få universitetsstatus, og det skulle bygges fire nye universiteter. Ingenting har så langt blitt gjort for å få til dette.
Flere kamper
Det er ikke bare studentene som har ropt ut sin misnøye til utviklingene i det Brasilianske samfunnet. Arbeidere på universitetet hadde streiket i 90 dager da streiken ble avsluttet på Brasils nasjonaldag, 7. september. Streiken dreide seg i hovedsak om lønn, og de krevde hyppigere stillingsutlysninger. Ingen av kravene ble møtt.
Samtidig pågår kampen for å hindre privatisering av universitetssykehuset i Florianópolis. Brasil har vært preget av privatisering siden 90-tallet, i tråd med neoliberale retningslinjer. Universitetssykehuset er det siste offentlige sykehuset i Florianópolis.
Okkupasjon og streik er ikke uvanlig i Brasil, og resultatene er få. En vanlig oppfatning er at studentene er for radikale, og at vandalisering settes foran dialog. Okkupasjonen fikk også kritikk for å være overilt og lite planlagt. Radikalisering og politisering av studentmiljøer er tema på universiteter over hele Brasil.
”Gratis utdanning er en rett for folket og en plikt for staten”, skriver fagforeningen for høyere utdannelse på sine nettsider. Tre prosent av Brasils ungdom har tilgang på høyere utdanning.
---
- Studenter på det føderale Universitetet i Florianópolis sør i Brasil protesterer for et bedre universitet.
- Fra 1997 til 2003 økte privatiseringen av utdannelsen gjennomsnittlig med 17 % i året.
- I denne perioden økte antall studenter i private utdanning fra 390.000 til 996.000.
- 80,3 % av studieplassene i Brasil er i privat sektor.
- Private stiftelser sponser enkelte studieretninger.
Foto over: Kine Skogás Fristad. Foto under: Taynah Miranda og Fabricio Finardi. Takktakk!
g
No comments:
Post a Comment