Et spørsmål om råderett

Folket går til stemmeurnene for å annullere privatiseringen av et av verdens største gruveselskap.

Én uke før Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva ankommer Norge gjennomføres det en uoffisiell nasjonal folkeavstemning i hele Brasil. Det er privatiseringen av et av verdens største gruveselskap, Companhia Vale do Rio Doce, som står i fokus.

I Brasil: Ellen Henrikke Aalerud

Det er ikke bare i Norge at befolkningen er opptatt av hvem som skal eie og forvalte naturressursene. Selv om Brasil ikke har en hjemfallsrett, har det brasilianske folket likevel et ønske om at naturressursene som finnes på det brasilianske territoriet skal komme hele befolkningen til gode. Derfor samles fagbevegelsen, organisasjoner og folkelige og sosiale bevegelser for å holde en uformell folkeavstemning i hele Brasil. Hovedfokus for folkeavstemningen er privatiseringen av nasjonaljuvelen gruveselskapet Companhia Vale do Rio Doce (CVRD), Latin Amerikas største gruveselskap.

Nasjonalt eierskap

Ifølge Antônio Carlos Spis, ansvarlig for samarbeidet med sosiale bevegelser i fagforbundet CUT (brasilianske LO) handler folkeavstemningen først og fremst om nasjonal råderett over naturressursene:

- CVRD har store reserver av ulike typer mineraler i undergrunnen. Det har også de største jernforekomstene under åpen himmel i verden. Naturen har brukt millioner av år på å fremstille disse mineralene. De tilhører det brasilianske folket. Det er folkets arv.

Selskapet CVRD, som også er eier av et silikonmanganverk i Mo i Rana, Rio Doce Manganese Norway, er registrert på børsen i São Paulo og New York. Ifølge arrangørene av folkeavstemningen sitter utenlandske aksjonærer på den største andelen av aksjene i selskapet. Brasilianske private investorer sitter på 19 % av aksjene og myndighetene har en eierandel på 5,5 %.

Kontroversiell privatisering

Privatiseringen av CVRD er kontroversiell på grunn av den lave prisen og hvordan salget ble gjennomført. Det var et nasjonalt selskap som gikk bra økonomisk og som hadde store verdier. Spis legger vekt på den lave prisen:

- Myndighetene solgte CVRD for 3,3 mrd real på den tiden (10 mrd kroner), et selskap som er var verdt nesten100 mrd real (300 mrd kroner). Derfor bør auksjonen kanselleres.

Salget ble anmeldt til det brasilianske rettsvesen i 1997 av 107 ulike aktører. Etter å ha støvet i en skuff har saken blitt tatt opp igjen i år, og dette er en av årsakene til at folkeavstemningen gjennomføres i september. Advokat Eloá Cruz, som jobber med anmeldelsene hevder i et intervju til nyhetsbyrået Adital at det foreligger tilstrekkelig med bevis til å tilbakestille salget, blant annet grunnet de to selskapene som verdsatte selskapet, Bradesco (den største privateide banken i Brasil) og det amerikanske selskapet Merril Lynch:

- Bradesco, gjennom Bradespar sitter i dag med aksjer i Valepar, opprettet for å ha eierandeler i CVRD. Merril Lynch drev forretninger med Anglo American på den tiden salget foregikk, en gruppe som deltok i kjøpet av CVRD. Disse relasjonene [verdsetting og siden oppkjøp av samme selskap] er forbudt i brasiliansk lov og er tilstrekkelig for å annullere salget.

På 1990-tallet førte daværende president Fernando Henrique Cardoso en politikk i tråd med retningslinjer fra det såkalte Washington Consensus og IMF, det internasjonale pengefondet, som anbefalte staten å eie minst mulig. CVRD var det første store selskapet som ble privatisert. I alt ble 65 selskaper privatisert mellom 1991 og 2000. Hovedargumentet for å privatisere CVRD var å bruke inntektene av salget til å nedbetale statlig gjeld. Utenlandsgjelden steg imidlertid fra 181 mrd dollar i 1996 til 243 mrd dollar i 2000 (WB).

Konsesjon

Altair Lavratti, jurist og medlem i delstatsledelsen i MST (De jordløses bevegelse) i Santa Catarina vektlegger at selskapet fikk en konsesjon på ubestemt tid som omfatter et område på 23 millioner hektar:

- Konsesjonen som har blitt tildelt CVRD er lovstridig. Det faktisk et juridisk overgrep. Grunnen tilhører den brasilianske Unionen. Den brasilianske staten har mistet kontrollen gjennom konsesjonsgarantien.

Konsesjonene gir CVRD tillatelse til å utvinne det som finnes av mineraler og metaller uten at den brasilianske staten eller noen andre har kontroll over hva som skjer. Den brasilianske loven forbyr utlendinger å eie mer enn 2 000 hektar land uten en godkjenning av Senatet eller av de Militære Styrker. I dette tilfellet har ingen godkjenning blitt gitt.

Kritikk av Lula

Det er ikke bare privatiseringen av CVRD som tas opp til diskusjon under folkeavstemningen, men det er det eneste spørsmålet hele den brasilianske venstresiden klarer å enes om. President Luiz Inácio Lula da Silva har stilt spørsmålstegn ved privatiseringen av selskapet CVRD. Lula uttalte under valgkampanjen i 2006 at privatiseringen av CVRD var fryktelig dårlig for landet. Myndighetene stiller seg ellers tause til både folkeavstemning og nasjonalisering. Lavratti hevder at folkeavstemningen ikke er et direkte angrep på presidenten:

- Vi ønsker ikke å motarbeide Lula, men det er også en kritikk. Det har ikke blitt gjennomført jordreform, og den er ikke engang på dagsorden. Arbeidsreformer, politiske reformer og trygdereform er i den brasilianske elitens interesse. Det er tema som bør diskuteres, men ingen vet noe om dem. Folk har rett til å vite og det er de sosiale bevegelsenes plikt å informere folket.

Folkeavstemningen

Poenget med folkeavstemning er at den skaper debatt og virker som et rom der deltakerne kan få politisk skolering, bevisstgjøring, ansvar og deltakelse. Ifølge Lavratti er det et viktig instrument for å få fram folkets mening i et land der noen få mediegiganter bestemmer hva som skal sette dagsorden for den politiske debatten:

- Folkeavstemningen er et arrangement som vil gi legitimitet til det brasilianske folkets mening. Det vil ha legitimitet fordi det kommer fra folket, det kommer fra den rettmessige eieren til denne arven. Vi har ytringsfrihet og vi vil bruke den.

Det er tredje gang sosiale og folkelige bevegelser og organisasjoner arrangerer en folkeavstemning. Den første ble arrangert i 2000 om utenlandsgjelda og dens gyldighet, der mer enn 6 millioner brasilianere deltok. I 2003 ble det holdt folkeavstemning om ALCA, eller FTAA, den allamerikanske frihandelsavtalen. Lavratti peker på at denne folkeavstemningen var et viktig bidrag til at myndighetene ikke skrev under den omstridte avtalen med USA.

Spis i CUT håper på minst 11 millioner stemmer:

- Under folkeavstemningen mot ALCA klarte vi å få over 10 millioner stemmer. Nå ønsker vi å mobilisere like mange eller flere. Vi håper på 10- 11 millioner stemmer. Vi ønsker at salget skal kanselleres og at vi kan skape en debatt i samfunnet.

Blant arrangørene av folkeavstemningen kan man finne fagforeningen CUT (brasilianske LO), MST (De jordløses bevegelse), UNE (Nasjonal studentunion), Consulta Popular (Folkerådet), kirkelige organisasjoner og en rekke sosiale og folkelige organisasjoner.

Folkeavstemningen holdes den første uka i september og avsluttes den 7. september. Det er ikke tilfeldig at arrangementet avsluttes på denne dagen. Det er den brasilianske nasjonaldagen, men også en dag brukt for å markere over 500 år med okkupasjon og undertrykkelse. Aksjoner kalt ”De utstøttes skrik” brukes for å påpeke alle former for ekskludering og finne mulige utveier og alternativer. ”De utstøttes skrik” består av de ekskluderte folkegruppene i Latin Amerika som sammen og hver for seg kjemper for å bli hørt og for å få tilgang til naturressurser som engang tilhørte den latinamerikanske befolkningen.



Tekst: Ellen Henrikke Aalerud, Koordinator for Latin- Amerikagruppene i Norges (LAG) solidaritetsbrigader til Brasil.

Faktabokser:

* Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva kommer til Norge den 13 -15. september.
* Companhia Vale do Rio Doce er Brasils nest største selskap etter Petrobras og har 44 000 ansatte i Brasil.
* Selskapet ble privatisert i 1997.
* Det er verdens største eksportør av jern og det sitter på 11 % av verdens bauxittreserver.
* Selskapet har aktiviteter på alle kontinenter, i 32 land og i 13 delstater i Brasil.
* Bruker 5 % av elektrisitetsforbruket i Brasil.
* Selskapet hadde et overskudd på 10,937 mrd brasilianske real eller 33 mrd kroner i 2006.