MST og jordreform

De neste fem månedene skal jeg jobbe med De Jordløse Bønders Forening (MST) i Santa Catarina, sør i Brasil. Jeg er brigadist i Latinamerika-gruppene, en organisasjon som blant annet jobber med grasrotsbevegelser i Mexico, El Salvador, Nicaragua, Brasil og Bolivia. Vi er en gruppe på tolv, de fleste er studenter.

MST jobber for jordreform og et bedre liv for bønder i Brasil. 23 millioner brasilianere sulter, til tross for at det blir produsert for mye mat. Brasils historiske utvikling og sammenheng med storgodsproduksjon og konsentrert jordeierskap er essensielt (Se ”Kort om Brasils historie). Dette er utgangspunktet for MST sin kamp.

MST ble dannet i 1984. Til tross for sin opprinnelse fra katolske bevegelser, stadfestet de sin autonomi: MST er uavhengig av religion og politiske partier. I dag er MST Latin-Amerikas største sosiale bevegelse. 1,5 millioner Brasilianere er ute etter å skape et alternativ til den samfunnsmodellen som eksisterer i dag; en samfunnsmodell basert på avhengighet og påtvungne reformer. Her blir det åpenbart siktet til USA og Europa, men det blir for lettvint å skylde på enkeltregimer. MST vil sette en stopper for et system som gjør Brasilianske bønder til produsenter for ”vesten”; strippet for medbestemmelse og råderett over egen arbeidskraft og naturressurser. Kommer med eksempler senere.

Jeg kommer til å snakke mye om hvordan jeg mener dette henger sammen.
Jordreform er en stor del av løsrivelsen fra den regjerende samfunnsmodellen. Jordreform dreier seg om å overlevere landet i Brasil til småbønder uten arbeid. Grunnen til at MST ønsker en slik ekspropriering av jord, er landområder som ligger brakk. Enorme områder på størrelse med Belgia ligger ubrukt. Samtidig lever småbøndene et liv under minstelønn/slaveri på storgods for en steinrik godseier. Steinrik fordi utnyttelsen av Brasilianske småbønder er rå og tydelig (kommer tilbake til dette seinere).

Disse enorme, brakke jordområdene blir ekspropriert. Alternativet til dagens slaveliv for den brasilianske bonden er i MST-bosettingen. En MST-bosetting er rett ut en landsby, en bygd, et tettsted – et samfunn som blir planlagt, bygget og designet av og for MST’ere. Dette samfunnet blir født før eksproprieringen: det første steget er okkupasjon.

Okkupasjon er den første fasen i dannelsen av en bosetting. Kort fortalt mobiliserer MST jordløse familier og okkuperer jordområder som ligger ubrukt av storgodseiere. I de siste årene har lovbrudd og brudd på menneskerettigheter på storgods også brukt som en måte å vinne fram med ekspropriering av jord. For det er den brasilianske stat som overleverer eierskapet: MST bruker loven for å vinne sin jord. Brasiliansk grunnlov sier at all jord som ikke utfyller sin sosiale funksjon, skal eksproprieres.

Når MST har okkupert jord, slår familier seg ned på området. I dag lever titusenvis av familier i okkupasjonsleire. Først når den brasilianske stat har godkjent eksproprieringen, kan selve byggingen av bosettingen starte. Ofte tar det tre til fem år før byggingen kan starte, fordi byråkratiet jobber sakte og velviljen er liten fra den brasilianske stat. Dette er ikke en fredelig prosess. Jordeieren vil forsvare sitt område. Å leie inn ”pistoleiros”, jo da – pistolmenn, er vanlig. Siden MST sin kamp startet i 1984, har om lag 1300 MST’ere blitt drept i forbindelse med okkupasjon av jord.

Når eksproprieringen er fullført og okkupasjonsleiren har blitt en bosetting, er forholdene fredelige. Veier, skoler, rent vann, hus, fotballbaner og vann er de første tingene som går i orden. Elektrisitet tar lengre tid.

MST er kjent for sin utrolige organisering og fra-bunnen-og-opp struktur. MST har et system basert på utdannelse og bevisstgjøring, økologi og likestilling.

Jeg kommer til å skrive mer om hva MST tenker. Deres ideologi, handlinger og pedagogikk gjennomsyrer alle ledd i bevegelsen. Det er vanskelig å forstå hvor stort MST er, også fra et objektivt synspunkt. Jeg håper jeg kan dra hjem til Norge i februar og forstå MST.