Kvinnehat og homofobi

Hvis det maskuline definerer seg som det motsatte av det feminine*, gir vi såvel kvinnehat som homofobi en viktig rolle når vi bygger vår maskuline identitet. Homofobi, ved å knytte seg så nært til det maskuline og heteroseksuelle, får da en psykologisk nytte: å stigmatisere den homofile.

Homofobi = å stigmatisere den homofile, javel? Et eksempel fra virkeligheten, mer nøyaktig, fra Tranen, tirsdag 20. april: Å være i et rom med bare menn er ganske absurd hvis du tenker over det (jeg så to kvinner der, en av dem fant ikke veien til damedoen - kanskje det ikke var damedo der?), dessuten er det interessant og se hvordan enkelte menn markerer seg fritt etter sine egne verdier, når det ikke er kvinner til stede å moderere seg overfor (dette skjer ikke bare på fotballkamp. Ville du tegna kuk i blokka til ei venninne?).

Selvsagt var det en som ropte "homo" når en spiller gjorde noe han ikke likte (boo, different shirt). Med det ovenfornevnte i minnet er det ganske pussig at han også roper "kjærring" til de samme tingene, altså han bytter mellom "homo" og "kjærring" i sanksjonsgævlinga si. Han har en klar oppfatning av at homofile er dårlige i fotball, likeså "kjærringer"**. De er begge på den feminine siden av grensen.

Slik "hindrer han" - i sin egen forestilling - heteroseksuelle menn i å anerkjenne enhver feminin komponent, og når han gjør det, forsterker han også det heteroseksuelle i seg selv. Maskulin homofili får, som kvinnen, en helt sentral rolle i reguleringen av hva som er maskulin (les: mannlig) oppførsel.




**Ivar Hoff: "Kvinnefotball er verken kvinner eller fotball."


--
ad notam 28. april: Det er verdt å påpeke at maskuline identiteter er svært stedsbundne - de finner nødvendigvis sted. En mann har ulike forventninger knyttet til seg [selv] i ulike situasjoner, og har ulike behov for å demonstrere at han oppfyller disse forventningene i forskjellige rom. En konkurrerende, pågående og aggressiv mann i arbeidet kan være en tålmodig og mild mann i hjemmet. Slik utvikles divergerende definisjoner av hva som er mann.

At det er rom for å utvide maskuliniteten, eller å utøve en annen art av den på samme sted, har jeg også opplevd. Igjen; fotballkamp, denne gangen Manchester United - Hull City. En lett match for United. Likevel, da United scorer, blir mannen ved siden av meg så glad for dette at han tar tak i meg og gir meg en god klem. Jeg jublet også; det var her han så sitt stikk, eller, han klarte ikke å dy seg - han handlet i affekt.

Fysisk kontakt mellom gutter/menn er ikke et ukjent eller særlig oppsiktsvekkende aspekt ved fotballen. Gary Neville pleier av og til å kysse sine medspillere når de gjør noe bra. Menn som klemmer ser vi hele tiden på fotballkamp.

Likevel følte jeg at dette var annerledes. Var det fordi jeg opplevde denne episoden som mer intriguing? Hans introverte figur og hans svarte skinnjakke gjorde at jeg ikke hadde forventet dette av ham. Vi hadde heller ikke vekslet et ord før klemmen. Han jobber på Universitetsbiblioteket på Blindern. Jeg husker ham, men jeg tror ikke han husker meg. Jeg ser ham på puben av og til. Vi har ikke klemmet siden.