Vektere flytter problemet

Skrevet sammen med Audun Myhra Bergwitz, Matias Bals og resten fra Aksjonsgruppa for et friere byrom.

De løser det ikke.
Byrådet i Oslo vil bevilge penger til "trygghetsskapende tiltak" på nedre Grünerløkka. På to måneder skal man bruke 2 millioner kroner på å ikke løse problemet.

Stolmakergate borettslag er initativtaker for å få ryddet opp i sitt nabolag, og Erling Lae berømmer deres sosiale engasjement. Men dette er et egoistisk engasjement som ikke tar tak i noe annet enn ubehaget i deres eget nabolag. De sosiale problemene som ligger bak er fullstendig oversett.

“Problemet”, som definert av byrådet, er svarte, arbeidsløse asylsøkere og innvandrere som selger hasj og narkotika, på gata, for å livnære seg. At de har få andre muligheter er ingen overdrivelse. Uten gode norskkunnskaper, og ofte uten en ferdigbehandlet asylsøknad, og med svart hudfarge har de ikke en sjanse på det normale arbeidsmarkedet. Med andre ord så er de fattige.

Fattigdom er ubehagelig. Det er ikke noe man vil ha tett på. Er fattigdommen langt unna derimot, som der asylsøkerne og innvandrerne kommer fra, er den langt lettere å forholde seg til. Men fattigdommen er global. Vi kan ikke stenge den ute.

Erling Lae og byrådet har sitt forslag til løsning på problemet med narkotikasalg og den synlige fattigdommen. I tråd med lignende renovasjonskampanjer, som plata-aksjonen, skal vektere i to måneder patruljere på Nedre Grünerløkka. Ufaglærte, unge gutter med hvite skjorter, et emblem på ermet og svarte støvler skal i løpet av to måneder fjerne et omfattende samfunnsproblem. Dette er en løsning med mange skumle effekter.

Det eneste som er sikkert er at dopsalget flyttes ut av Stolmakergate borettslags nabolag. Men kun til et annet nabolag. Verken dopselgerne eller kjøperne forsvinner. Ubehaget ved å ha dem tett på forsvinner, men blir erstattet av et annet ubehag. Vi får en by hvor vi trenger vektere for å føle oss trygge.

Smitteeffekten er allerede igang. Nå ønsker naboene ved Ila hybelhus liknene tiltak i sitt boligområde. Områder uten synlig politi eller private kontrolltiltak som vektere, kameraer eller inngjerdinger, blir "farlige". I land som vi ikke liker å sammenlikne oss med er dette standarden. Der er velstående boligområder og kjøpesentere gjerdet inn og strengt kontrollert, med fattigdom på utsiden. De innenfor frykter de utenfor, og de utenfor utestenges fra det offentlige rom.

Dette ser vi allerede på Oslo S. Narkomane blir utsatt for trakassering og vold fra vektere. De er uønskede mennesker. Innbyggere i den samme byen, men uønsket blant oss andre. Noe tilsvarende vil skje med vektere på Grünerløkka. Men denne gangen vil det ramme flere enn bare narkotikaselgere.

Alle unge menn med afrikansk bakgrunn er allerede mistenkliggjort langs Akerselva, på lik linje med hvordan kvinner med afrikansk bakgrunn blir oppfattet som prostituerte på Karl Johan. Hudfarge er det eneste kjennetegnet vekterne har å jobbe ut i fra, og det vil få konsekvenser.

Det mest pussige med denne saken, er at beboerne i Stolmakergata ikke står ovenfor en trussel eller et voldsproblem. De plages av at det foregår kriminelt narkotikasalg i nabolaget deres, men de rammes ikke direkte av kriminaliteten selv. Det er ubehaget i seg selv som er problemet. Vektere fjerner ubehaget, men løser ellers ingenting. Narkotikasalget fortsetter et annet sted. Svarte mennesker vil bli stoppet av vektere. Alle blir reddere i områder uten "trygghetsskapende tiltak". Er det slik Erling Lae vil ha det på Grünerløkka? Tenker han og byrådet lenger fram enn to måneder?

Aftenposten Aften, fredag 26. september.