Velferd og rettigheter - ikke kontroll og overvåkning

Skrevet av Audun Myhra Bergwitz, Tiago Matos, Matias Bals og resten fra Aksjonsgruppa for et friere byrom



Beboeraksjonens forsøker i sitt leserinnlegg i Aften 9.oktober å tillegge oss enkelte synspunkt det vil være hensiktsmessig å oppklare om aksjonen vår mot utplassering av vektere langs Akerselva. Vår aksjon og argumentasjon er ikke retta mot beboernes ønske om å ferdes i området. Vi kjemper heller ikke for å beholde hasjsalg langs elva, slik beboeraksjonen prøver å fremstille det.

Vårt argument om at dette er et fattigdomsproblem referer ikke til hasjkjøperne, eller ”2000-tallets ubekymrede individualister som gir blaffen i konsekvensen av egne handlinger for andre enn seg selv!” slik beboeraksjonen omtaler dem. Slik vi ser det er ikke dette en snever narkotikapolitisk debatt.

Etter vårt syn handler dette om et voksende fattigdomsproblem og en stadig mindre human praksis i asylpolitikken. Hasjselgerne representerer et fattigdomsproblem.

En del hasjselgere kontaktet med oss i etterkant av aksjonen. Deres eksempel illustrerer hvem hvorfor dette er et spørsmål som må sees både i et fattigdomsperspektiv og i en innvandringspolitisk sammenheng. Hasjselgerne vi prata med er i en vanskelig situasjon. De er papirløse flyktninger uten oppholds- eller arbeidstillatelse. De er dermed uten sosiale rettigheter og uten muligheter til å skaffe seg arbeid og bolig.

Det er en situasjon som er prekær, men ikke prekær nok til at å reise tilbake til opprinnelseslandet er et alternativ. Da er det til og med bedre å leve fra dag til dag i et samfunn som stenger deg ute. Selv sa disse personene at hasjsalg ikke var noe de ønsket å drive med, men noe de ble nødt til i mangel av andre muligheter. Det er ingen som ønsker å stå utendørs hele dagen, uglesett av beboere og myndigheter med konstant frykt for å bli tatt og deportert. Og alt dette for å tjene såvidt nok til livets opphold.

Som de sa selv; vi sparer ikke til ny bil, vi håper bare å få tjent nok til middag i dag òg. Ergo holder ikke Beboeraksjonens påstand om at dette ikke er fattigdom, men organisert kriminalitet, tvert i mot er det noen som tjener seg rike på andres elendighet. For å få en bedre forståelse av situasjonen burde kanskje beboerne ta seg tid til å snakke med disse personene som gjør dem så utrygge.

Beboeraksjonen etterlyser løsninger og ønsker ikke destruktiv kritikk, men det er beboeraksjonen som har tatt initiativ til en lite konstruktiv utvikling av byrommet. Vi registrer at beboerforeninga ønsker å forflytte problemet. Vekk fra sitt eget boligområde og eget synsfelt. Spørsmålet som da melder seg er hvor problemet skal forflyttes. Beboerforeninga har kanskje et forslag selv? Det er vel ikke slik at Oslo har ledige tomter klare til å huse et hasjsalgmiljø.

Forflytter man problemet, forflytter man det til andres boligområde. Og så er man like langt. Men det er kanskje langt nok for beboerforeninga. De innrømmer selv at deres eget forslag ikke løser noen ting utover å fjerne det fra deres eget synsfelt. Med en slik målsetning er det vanskelig å ikke omtale deres engasjement som annet enn egoisme.

Hvorfor er så hasjselgerne egnet til å vekke beboernes frykt? I følge politiet, i sin egen høringsuttalelse datert 26.09.08, er det mindre vold i dette området enn andre steder i byen. Volden på Grünerløkka er stort sett knytta til skjenkestedene. Vold og overstadig fulle folk burde skape mer utrygghet enn hasjselgere. Men helgefylla er velkjent for ola nordmann og føles derfor ikke så ukjent og fremmed og dermed heller ikke utrygt.

Selgere finnes det jo overalt ellers i byen. Og en gjennomsnittlig omega 3 - pusher er ikke mindre pågående enn hasjselgere. Forskjellen er at langs akerselva selges det et ulovlig produkt av mennesker som ikke ser ut, snakker som eller ter seg som en grünerløkka-beboer trygt plassert i sin dyrkjøpte leilighet bør gjøre.

Politiet erkjenner i høringsuttalelsen at vektere trolig vil øke trygghetsfølelsen for noen, men samtidig vil det også bidra til forflytting av kriminalitet, økt sosial og geografisk ulikhet i fordelingen av kriminalitet og gjøre det offentlige rom utilgjengelig for noen grupper. Disse konsekvensene mener altså beboerforeninga at er en billig pris å betale for å sikre deres boligområde mot uønskete elementer. Det er vi uenige i.





Aftenposten Aften, onsdag 22 oktober.