Mannen heter Álvaro Uribe Velez, og sammen en av dagens presidentkandidater, Juan Manuel Santos, har de forfattet den mest autoritære sikkerhetsdoktinen siden franskmennene på 50-tallet, "Seguridad Democrática", demokratisk sikkerhet.
I sine to presidentperioder (2002-2010) har president Uribe doblet militærbudsjettet, og fulgte på denne måten opp de 860 millioner dollarene Clinton-administrasjonen ga i støtte gjennom "Plan Colombia" i 1999. Målet: Å utrydde landets geriljagrupper militært. En klassisk hard hånd, ispedd et "stort hjerte", skal vi tro Uribes slagord fra 2002: "Stødig hånd, stort hjerte".
Hjertet har pumpet ut blod siden, det er sikkert. Uribe har bedyret forskjellene denne sikkerhetsdoktrinen har hatt fra doktrinene fra det glade 70-tall i Latin-Amerika, hvor anti-opprørsstrategien fra den franske Algerie-krigen var mal for militærregimene på kontinentet. Uribe har lansert flere tiltak som har dratt sivilbefolkningen inn i krigen, blant annet "bondesoldatene" - en atten måneders obligatorisk militærtjeneste hvor soldatene utfører førstegangstjenesten i sin egen hjembygd. Uribe lanserte også "Informasjonsnettverket", et slags folkelig etterretningsnettverk med nærmere 4,5 million sivile medlemmer.
Overgrep mot fagforeningsfolk, studenter, journalister, afro-colombianere og urfolk følger. Trusler mot menneskerettighetsforkjempere kommer per telefon, e-post og husbesøk. Her tjener de såkalte paramilitære gruppene til livets opphold. Uribes bånd til disse ulovlige, private militsene har vært hans spøkelse i skapet gjennom hele presidentperioden, og vil prege hans ettermæle.
De paramilitære er også representert i Colombias klasserom. Frittalende undervisere og studenter har merket seg dette. 416 elever og lærere har blitt drept siden 2002, viser rapporten "Colombias Classrom Wars" fra 2009. Situasjonen bedrer seg ikke når president Uribe i januar i år gikk ut og lovet 300 kroner i måneden til dem som melder inn "mistenkelig adferd" blant lærere og studenter til politi og militære.
Slik blir det interne flyktninger av: Kun Sudan har flere enn Colombia innefor sitt 'eget' territorium. 4,6 millioner mennesker er jaget. Under president Uribes regjering steg dette tallet betraktelig; bare i 2008 ble 380'000 mennesker jordløse. Konflikten er ikke i nærheten av den militære løsningen den foreslo. Geriljagrupper, militære og paramilitære nyter godt av den behagelige fastlåste situasjonen.
Mens vi venter på at Juan Manuel Santos og Álvaro Uribe Velez forlater slottet sitt i Bogotá, kan vi høre på denne sangen, som i dag ga meg en helt ny mening. Den kunne vært skrevet som en politisk trojansk hest av samba-legendene i Brasil under militærregimet på 70-tallet, hvor kjærlighet ble en analogi for politikk og krig for å slippe gjennom sensuren. No you can't hide what you intend!
Dangermouse and Sparklehorse: Revenge
Pain
I guess it's a matter of sensation
But somehow you have a way of avoiding it all
In my mind
I have shot you and stabbed you through your heart
I just didn't understand
The ricochet is the second part
'Cause you can't hide what you intend
It glows in the dark
Once you've sought
The path of revenge
There's no way to stop
And the more I try to hurt you
The more it hurts me
Strange
It seems like a character mutation
Though I have all the means of bringing you fuckers down
I can't make myself
To destroy upon command
Somehow forgiveness lets the evil make the laws
No you can't hide what you intend
It glows in the dark
Once we've become the thing we dread
There's no way to stop
And the more I try to hurt you
The more it backfires
The more that it backfires
The more that it backfires
No comments:
Post a Comment