Saturday, October 27, 2007

Gatekunst




De fire fórste er fra São Paulo. Resten er fra Lisboa.
Venstre:
Mye politi
Lite rettferd









Venstre:
Jeg tar abort
Du tar abort
Hun tar abort
En rettighet
Et valg!

Friday, October 12, 2007

Bildeoppdatering II


Bildene er tatt av Kine Skogàs Fristad. Takktakk!















Estudantes da Geografia: Unidos vêm serémos!























Bildeoppdatering





Venstre: Hele familien er med naar MST kjemper.


Venstre: "Leve feminismen":Bildet fant jeg paa en stand for utveksling til USA. Kulturutveksling paa sitt beste.

Ventre: Brasil hyller sin voldstradisjon paa nasjonaldagen.
















Fra bosettingen.

Med dei tøffaste bøndene i by'n

Skrevet av Siri Helle, toliveindiscontent.blogspot.com. Takktakk!



24. september mobiliserte de Jordløses bevegelse til politiske markeringer i hele landet. Den nasjonale mobiliseringa til MST begynte som ein fest. Kjenner du munnhellet om latinos som alltid møter opp ein time eller tre for seint? Det er herved tilbakevist. I bosetninga Patria Livre møter dei i alle fall opp åtte timar før avreise. Må jo rekke å danse fyrst!

Eg inntar ein litt passiv haldning på sida av lokalet. Har verkeleg ikkje peiling på kva eg kan vente meg no. Tør eg håpe på noko fantastisk? På massevis av folk i gatene, folk i raudt, som går under det same flagget, ropar dei same ropa. Tør eg håpe på ekko i husveggane?

Vi reiste til Florianapolis med to hovudkrav: Legalisering av alle okkupasjonsleirar i Brasil, kor det i dag bur 150 000 familiar, og ei endring av den økonomiske politikken i landet. Tidleg, tidleg om morgonen mandag 24. september lasta vi av potetene, madrassene og gasskomfyrane våre utanfor møtesalen til delstatsparlamentet i Santa Catarina. Vi hadde fått vite at vi skulle sove på ein Offentleg stad, men dette var kanskje litt meir enn vi hadde rekna med likevel. Etter litt diskusjon med politiet fikk vi lov til å bli, og to – tre hundre MST-aktivistar spreidde flatsenger utover det blankpoler te steingolvet i myldrearealet. Det såg mykje meir heime ut med det same.

Den fyrste marsjen
Etter morgonkaffi, eit par møter, oppkvikkande talar og tørrtrening på kamprop var det klart for dagens fyrste marsj. Og då meinar eg marsj. Burde ha visst det, har sett det på bileter, men blei likevel overraska over oppstillinga i to rekker, ein meter mellom, flagga vendt innover. Ulike land, ulike skikkar, antar eg. Artig var det no lell. Vi gikk til sekretariatet for storgods, sola skein, stemmene bar og folk glodde. Vel framme stilte vi oss på trappa, TV kom og vi sang, og vi leverte krava våre til dame som jobba der. Ein liten del av ein mykje større kampanje. MST hadde aksjonar i 10 stater den fyrste dagen, blant anna blei jordfordelingsmyndigheiten INCRA okkupert fleire stadar.

Dei to hovudkrava var vidare spesifisert i 17 konkrete krav om alt frå mjølkestandardar til kulturtilbod i busetnadane. Målet med mobliseringa var likevel ikkje å oppfylle alle krava, då hadde vi nok sutte der enda. Målet var å innleie forhandlingar med regjeringa, og allereie den fyrste kvelden såg det lyst ut. Kanskje kunne vi reise heim før vi hadde tenkt? Men ville vi no eigentleg det?

INCRA
Dagen etter var det ny marsj. No var det jordfordelingsmyndigheiten INCRA som var målet også i Florianapolis, men sidan det allereie hadde vore okkupert skulle vi berre markere oss litt. Hovedpoenget med dagen var at vi hadde fått taletid i Delstatsparlamentet seinare på dagen. Men fyrst var det altså å stille seg opp i rekker att. Etterkvart kom det ein bil med anlegg og høgtalarar, det hjelp alltid på: litt dans og sang medan vi hang utanfor INCRA-kontoret hjalp på stemninga i midt på dagen-varmen. Byråkratane på kontoret såg ikkje veldig overraska ut – det var nok heller ikkje fyrste gongen gata utanfor arbeidsplassen deira var fylt opp av røde flagg og tilsvarande farga capsar.

Men altså: snakke for delstatsparlamamentet. Santin fekk æra av å gjere det. Poenget var visst ikkje snakkinga så mykje likevel, men at nasjonalt TV var der. Dei intervjua til og med oss! Petter og Kine fekk sei på engelsk at vi var frå Noreg og støtta MST. Vi veit ikkje om det kom på TV, men uansett er det visst ikkje så ofte nasjonalt TV dekkar MST på eige initiativ. Internasjonal støtte skadar ikkje!

Mot huset til guvernøren
Sa eg at det viktigaste denne dagen var møtet? Då må eg visst ha gløymt demoen med 2000 – 3000 fagforeningar vi gikk i på kvelden. Fagforeiningane til offentlege helsearbeidarar hadde delstatsmøte i Florianapolis og markerte motstand mot privatisering og trygdereform med ein demonstrasjon utanfor huset til guvernøren.

No var det og slutt på å gå på linjer, noko i alle fall eg satte pris på. Artigare når ein kan rusle litt rundt og kjenne på stemninga og svinge fritt med flagga.

Så fekk vi sett Brasil sitt terrorpoliti og. Dei var skumle. Med finlandshetter og AG3 og ellers god polstring stod dei oppstilt langs vegen, samt køyrde forbi i opna bilar. Terrorpoliti mot sjukesystrer. Vi kunne ikkje la vere å la oss provosere litt, men passa på at dei ikkje såg det. Men tenk på kva det kostar! Terrorpoliti er ikkje billeg. Vi stod utanfor huset til guvernøren i ein halvtimes tid og holdt nokre appellar. Kva trudde dei?!

Men eg skal ikkje la politet føre til at eg bagatelliserar. Det var veldig, veldig fint å vere der, og føltes rett og riktig og viktig på alle måtar. Når dei til og med hugsa oss (den norske brigade) i appellane var tårene nær. Det var skumring, det var flagg, det var grønt terror-lys fra huset til guvernøren, det var akkurat passe vind til at flagga blafra. Det var slik det skulle vere.
Etter dette drog vi heim, men det var heilt i orden. Vi var mette uansett. Og ja; eg hadde høyrt ekkoet.










Friday, September 14, 2007

Roper for å bli hørt

Å studere humanistiske fag i Brasil er ikke lukrativt. Blant annet derfor okkuperte studentene rektoratet på det føderale universitetet i Florianópolis, Santa Catarina (UFSC) forrige uke for å stille sine krav.

En liste på 17 krav ble presentert første dag av okkupasjonen. Disse dreide seg om lokale så vel som nasjonale saker. Kravene på lokalt plan dreier seg om dårlig tilgang på studenthybler, mat og bøker. Ser man på kravene som gjelder hele utdanningssystemet i Brasil, får man et innblikk i en studenthverdag langt fra åpne studieplasser og gratis lege. Privatisering av de offentlige universitetene er det største problemet.

- Utdanning blir kjøpt opp etter en privatiseringsmodell hvor studenter har gått fra å være individer til konsumenter. De må kjøpe utdannelsen. Rettigheten vår har blitt en vare, sier Marcío Montenegro, talsmann for okkupasjonen og geografistudent ved UFSC.

Sponset utdanning
Tolv prosent av universitetene i Brasil er offentlige. En av dem er det føderale universitetet i Santa Catarina. Likevel er en slags snikprivatisering i ferd med å ta form. Dette dreier seg om private stiftelser som sponser visse studieretninger. Slik blir noen studier mer lukrative enn andre. FEESC er et eksempel på et slikt fond. FEESC sier deres mål er å gi støtte til forskningen. De vil knytte kontakter med studieprogrammene på universitetene, både realfag og samfunnsfag, står det på deres hjemmeside. Student ved UFSC, Felipe Queiroz, forteller om FEESC fra sitt ståsted som geografistudent:

- Støtten av visse fag er urettferdig fordi noen fag blir mer privilegerte enn andre, når det gjelder økonomi, bøker og annet materiell. Filosofi, historie og samfunnsfag blir ikke prioritert. Studieretninger som for eksempel ingeniør og medisin blir støttet, fordi de produserer til markedet. En filosof produserer ingenting av interesse for Brasil, sier han.
Queiroz forteller om et universitetslaboratorium i São Paulo som forsket på tropiske sykdommer. Etter FEESC kom inn med sponsing, gikk de over til å produsere kosmetiske produkter. Denne trenden startet for om lag ti år siden.

Mangel på professorer
Et annet problem er stipendet. Per i dag mottar studentene 900 kroner i måneden, som skal dekke materiale, bosted og mat. Studentene krever en økning til 1250 kroner.

- Den generelle oppfatning er at studentene ved de offentlige universitet har mye penger. Det er feil. Mange studenter går sultne for å studere, sier Queiroz.

Okkupasjonen varte i ni dager. Studentene slo seg ned i aulaen i rektoratet med telt og madrasser, og tapetserte vegger med plakater og slagord. ”Vi kjemper for brødsmulene”, ”Geografien i krise” og ”Rektoratet er stengt fordi kvaliteten på utdannelsen ikke eksisterer” fylte veggene, og musikken stod i taket. De fleste studentene som okkuperte studerer historie, geografi og samfunnsvitenskapelige fag. Kampen var klar; studenthverdagen er uakseptabel. Det er mange ubesatte stillinger: psykologi mangler ti professorer, geografi mangler ni, helse og sosialfag ni, og elektroingeniør mangler to professorer.

Svekket mobilisering
31.august, etter ni dagers debatt, fikk universitetsledelsen den rettslige godkjennelsen til å forvise studentene fra rektoratet. De om lag to hundre okkupantene unngikk konfrontasjon med politiet. ”Rektor, vår undertrykker , vi vil ha professorer, ikke politi” ljomet over campus da studentene forlot rektoratet. De ble enige om å fortsette kampen på andre måter. Mobiliseringen er midlertidig svekket, og studentene føler seg oversett. Rektor Lùcio Botelho har et annet syn på saken.

- Ikke alt vi forhandlet om ble akseptert. Mange av kravene er ikke bare rettferdige, men nødvendige. Som for eksempel byggingen av nye studentblokker, som var påbegynt før okkupasjonen, sier han til nettstedet ClicRBS.
- Dette er politikerspråk, sier Queiroz. Han sier han skal forbedre, men ikke hvordan. I tillegg skylder ledelsen på regjeringen og skyver ansvaret fra seg, sier han.

- Lula mistet sine folkelige trekk
Et år inn i sin andre regjeringsperiode, har president FULLT NAVN Lula mistet sin tillit hos studentene. Studentene skammer seg over at de stemte på han, og sier det finnes ingen politiske alternativ for dem i Brasil. Lulas parti, arbeiderpartiet PT, er ikke lenger et parti til venstre på den politiske skalaen. Økonomiprofessor og president ved latinamerikansk institutt på UFSC, Niodo Riques, forklarer:
- Regjeringen Lula har mistet alle sine folkelige trekk. Han representerer overklassen. Det eksisterer ikke helse, utdanning eller en politisk økonomi for folket, sier han.
I 2005 vedtok regjeringen at 1,5 millioner nye studenter skal være i utdannelse innen 2011. Seks høyskoler skulle få universitetsstatus, og det skulle bygges fire nye universiteter. Ingenting har så langt blitt gjort for å få til dette.

Flere kamper
Det er ikke bare studentene som har ropt ut sin misnøye til utviklingene i det Brasilianske samfunnet. Arbeidere på universitetet hadde streiket i 90 dager da streiken ble avsluttet på Brasils nasjonaldag, 7. september. Streiken dreide seg i hovedsak om lønn, og de krevde hyppigere stillingsutlysninger. Ingen av kravene ble møtt.
Samtidig pågår kampen for å hindre privatisering av universitetssykehuset i Florianópolis. Brasil har vært preget av privatisering siden 90-tallet, i tråd med neoliberale retningslinjer. Universitetssykehuset er det siste offentlige sykehuset i Florianópolis.
Okkupasjon og streik er ikke uvanlig i Brasil, og resultatene er få. En vanlig oppfatning er at studentene er for radikale, og at vandalisering settes foran dialog. Okkupasjonen fikk også kritikk for å være overilt og lite planlagt. Radikalisering og politisering av studentmiljøer er tema på universiteter over hele Brasil.
”Gratis utdanning er en rett for folket og en plikt for staten”, skriver fagforeningen for høyere utdannelse på sine nettsider. Tre prosent av Brasils ungdom har tilgang på høyere utdanning.


---


- Studenter på det føderale Universitetet i Florianópolis sør i Brasil protesterer for et bedre universitet.

- Fra 1997 til 2003 økte privatiseringen av utdannelsen gjennomsnittlig med 17 % i året.

- I denne perioden økte antall studenter i private utdanning fra 390.000 til 996.000.

- 80,3 % av studieplassene i Brasil er i privat sektor.

- Private stiftelser sponser enkelte studieretninger.












Foto over: Kine Skogás Fristad. Foto under: Taynah Miranda og Fabricio Finardi. Takktakk!



















g

Thursday, September 13, 2007

Flere bilder og en video fra Universitetet!



Rektoratet dagen etter okkupasjonen var over


Markeringen startet ved innkjóringen til universitetet, hvor veiene ble sperret.


"Vi kjemper for bròdsmuler"

Inngangen til rektoratet under okkupasjonen






Triksing!