Aksjon mot rød-grønn asylpolitikk

Tirsdag morgen den 23. oktober ønsket vi den rød-grønne regjeringen god jul. Gavene la vi fra oss ved juletreet utenfor regjeringskvartalet. Regjeringens innstramninger i asylpolitikken følger under bildene. Opplysningene er hentet fra Nettverk mot statlig rasismes hjemmeside, www.grenseland.org og avisartikler om emnet.






















Én time senere var installasjonen fjernet. Vi håper noen morgenfugler fikk med seg meldingen. For politikernes skyld, vet de godt hva dette gjelder. Under følger de 13 punktene regjeringen har satt for neste års asylpolitikk, og konsekvenser dette vil få for menneskene som er involvert.



1. Gruppevurderingen som før lå til grunn ved en asylsøknad, skal opphøre. Istedenfor vil asylsøkerne bli vurdert individuelt. Slik vil generell fare ikke taes hensyn til. For eksempel kan dette bety at asylsøkeren blir sendt hjem til et område i krig, fordi hun ikke anses som spesielt utsatt for overgrep. En individuell fare må legges til den generelle faren dersom du får lov til å bo i Norge. Gjelder mennesker som søker opphold på humanitært grunnlag.

2. Dersom du har tilknytning til et område i krig, kan du bli sendt hjem til et annet sted i landet ditt. Andre sterke menneskelige hensyn må ligge til grunn dersom du får bli i Norge. Slik blir du internflyktning når du sendes tilbake. Dersom dette skjer, handler Norge mot FNs anbefalinger. Dette gjelder alle typer oppholdsgrunnlag: asyl, beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag.

3. Regjeringen ønsker at norges asylpolitikk skal samsvare med andre lands behandling av asylsøkere. Dette til tross for at norske velgere stemte på en rød-grønn regjering fremfor en borgelig, og det faktum at for eksempel Sverige og Danmark har regjeringer med andre politiske grunnsyn enn den norske (?). Departementet oppfordrer UDI til å følge svenske og danske retningslinjer fremfor UDIs egne. Se departementets egen instruks om behandling av asylsøkere fra Irak.

4. Praksis i henhold til Dublin-reglene skal sammenfalle med andre lands praksis. Dette gjelder blant annet retur av asylsøkere som først ble registert i Hellas. Regjeringen vil gjøre som andre land - å sende asylsøkere tilbake til Hellas, til tross for at de sluttet med dette i februar 2008. Grunnen til at UDI stoppet returen av asylsøkere til Hellas, var bevis på alvorlige brudd på menneskerettigheter i behandling av asylsøkere i Hellas. Her blir de utsatt for vold og er ikke sikret den rettsgangen de har krav på.

5. En innvandrer som har fått opphold i Norge, må ha enten fire års jobb- eller utdanningserfraring dersom hun skal få søke om familiegjenforening. Dette gjelder også mennesker som har flyktningerstatus. I all hovedsak dreier dette seg om personen fra totalitære stater (Tsjetsjenia, Eritrea, Somalia, Afghanistan) som ikke har mulighet til å gjenforenes andre steder enn i Norge. Alle som har kjennskap til norske innvandreres status på arbeidsmarkedet vet at fire års arbeidserfaring ikke tar fire år å erverve seg. Mennesker som kommer fra krig har heller ikke gode forutsetninger for uten videre å tre inn i det norske utdanningssystemet. I tillegg kommer tiden familien har vært fra hverandre fra en av dem flyktet, og tiden det tok for å behandle asylsøknaden i Norge. Regn selv ut.

6. Begrensede oppholdstillatelser uten rett til fornyelse kan bli et faktum. Dette vil gjelde ungdommer som har flyktet til Norge, og er 15,5 år når de ankommer Norge. Oppholdstillatelsen vil opphøre på asylsøkerens 18-årsdag. Bare en nordmanns virkelighet og fantasi setter begrensinger på hvordan en 16-åring vil oppleve å bo i Norge på lånt tid. I 2007 ville dette ha rammet 79 ungdommer i Norge.

7. Praksis som er i strid med FNs (UNHCR) anbefalinger om beskyttelse skal behandles i stornemda i UNE (ankeinstansen for asylsøkere som får avslag). Dette vil i midlertidig ikke gjelde dersom praksisen kommer som følge av instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til UDI. AID ber nå UDI stramme inn opphold gitt til mennesker fra Somalia og Irak. Disse instruksene overgår ikke en A4-side, og UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) blir ikke nevnt med ord. På hvilke grunnlag hever den Norske regjeringen seg over FNs anbefalinger? Er ikke FN hjertebarnet til Støre og den norske regjering?

8 og 9. Arbeidet om en tilbakesendingsavtale med Irak (pt. 8) og andre land (pt. 9) intensiveres.

10. Regjeringen ønsker å utarbeide et forslag om hurtig saksbehandling i de tilfeller hvor asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.

11. I alle tilfeller der Norge tviler på asylsøkerens identitet, skal de taes fingeravtrykk av asylsøkeren.

12. Regjeringen ønsker å begrense nemdmøtebehandlingen til å gjelde vesentlige tvilsspørsmål. Dette vil gjelde i omgjøringsbegjæringer, for eksempel hvis det foreligger ny informasjon om helsetilstanden til asylsøkeren, etter søknaden er avslått.

13. Regjeringen ønsker å innføre hurtig behandling av grupper som vanligvis har høy avslagsandel. Her gjelder tydeligvis ikke den individuelle vurderingen, jfr. pt. 1. Asylsøkerne plasseres i egne mottak på Torshov, og behandlingen kan ta åtte dager.

Løpeseddel om opprøret i Hellas

Lørdag 20. desember delte norske aktivister ut følgende støtteærklæring til det sosiale opprøret i Hellas.

Hva skjer i Hellas?

Da seksten år gamle Alexandros Grigoropoulos ble skutt ned og drept av en erfaren politimann reagerte Hellas med avsky og sinne. Dette drapet var det siste i en lang rekke politiovergrep mot innvandrere, ungdommer og venstreradikale, og var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Opptøyer brøt ut ikke bare i Athen, Thessaloniki og på Kreta, men i svært mange av landets byer og øysamfunn. Alle har sett bildene i media av nedbrente banker og luksusbutikker, og av harde sammenstøt mellom politi og studenter. Demonstrantenes mål har vært symbolene for politimakt, storkapital, og privilegier. Vi forstår de kraftige reaksjonene, og mener at knuste ruter kan ikke sammenliknes med et system gjennomsyret av vold, undertrykking og eksklusjon. Men dette er ikke alt: Det er verdt å merke seg de virkelig massive demonstrasjonene, og det faktum at seksti prosent av befolkningen i Hellas forstår dette som et sosialt opprør og ikke som isolerte aksjoner organisert av "voldelige demonstranter."

Denne frihetlige bevegelsen har blitt drevet framover av elever og studenter, men rommer også arbeidere, arbeidsløse og innvandrere. Studentene, som har bred støtte i befolkningen, har okkupert hundrevis av videregående skoler og universitetsbygninger. Med sine aksjoner og erklæringer setter de spørsmålstegn ved hele samfunnsstrukturen. De har også okkupert media og radiostasjoner for å gi sitt bilde av situasjonen. Overalt forsøker bevegelsen å eksperimentere med demokrati, og spre ideen om alternative samfunnsformer. Faktisk har det i en rekke byer og bydeler i skjedd en interessant utvikling: I Agios Dimitrios, Halandri og Sikeon har demonstrantene okkupert rådhusene og innkalt til åpne forsamlinger for bydelens innbyggere. Denne bevegelsen forsøker hele veien å vise folk et alternativ til dagens system.

Vi ønsker å bidra til at du ser gjennom medias ensidige fokus på konfrontasjoner og skadeverk.

Våre greske kamerater fører en kamp som er legitim og nødvendig!

Vi støtter våre greske kamerater i kampen mot politiovergrep.

Vi støtter dem i kampen for et varmere og mer solidarisk samfunn.

Vi støtter deres eksperimentering med demokrati.

Vi erkjenner at våre greske kameraters kamp er vår egen.

Politisk kultur på prøve

Fredag forrige uke ble det klart at norsk TV kan ende opp med å vise politisk TV-reklame ved valget neste år. Menneskerettighetsdomstolen i Strasburg slo fast at et forbud mot politisk TV-reklame hindrer ytringsfriheten. Det er ingen grunn til å tro at det norske demokratiet vil komme styrket ut av dette.

Dette er et eldgammelt triks for å hindre en viss regulering av hva som får lov til å breie seg utover seernes hjem. Ytringsfriheten blir sett på som en individuell frihet til å fornærme, krenke og enfoldiggjøre andre mennesker – nettopp fordi man har retten til å gjøre det.

En slik oppfattelse av ytringsfriheten vil prege en politisk reklamekrig. I land vi ikke liker å sammenligne oss med, har politisk TV-reklame skjemmet den politiske kulturen siden de første sendingene på 60-tallet. Politisk reklame baserer seg på en lek med ord. For effektivt å henvende seg til folket, må man nødvendigvis forenkle budskapet. Man har 30 sekunder til rådighet. Er det på et slikt grunnlag vi skal danne regjering i Norge?

Denne debatten er nok et bevis på at det er FrP som styrer det politiske showet i Norge. Martin Kolberg er forberedt på å file seg ned til deres nivå. Reklamene vil konkurrere om seernes følelser. For å nå folk på kort tid må du spille på følelser, positive (hengivenhet) og negative (frykt). Visst har vi hatt politisk reklame i gatene lenge, men i hjemmet er byttet i en helt annen stand enn ute. Sliten og medtatt etter en dag på jobb eller skole, legger du deg i sofaen for avkobling. Trygt i sin egen sfære er mottakeren svært sårbar; en utmerket anledning til å benytte seg av folks følelser for å komme i regjeringsposisjon. Jeg er redd allerede før de har begynt å skremme meg; redd for mobilisering mot muslimer, innvandrere og fattige mennesker. I motsetning til i debatter vil usannheter og urafinerte meldinger vil forbli uimotsagt. Selektive, skeive fremstillinger klippes sammen. Den norske befolkning skal hisses opp. Slik stemmer man i avsky mot noen, fremfor i motivasjon for et mål eller en sak.

Slik øker konfliktnivået. Økt konfliktnivå fordrer en personifisering av debatten. Den forenklingen som TV-reklamer fører med seg, vil uten tvil forlange slike egenskaper. Strasburg har rett – vi skal ha ytringsfriheten vår. Frihet til å fornærme, frihet til å forføre og frihet til å fordumme.

"Det finnes ingen gode argumenter mot dette", sier Fremskrittspartiets Geir A. Mo. Med dette ruster han seg til en sunn, meningsfull og fremadgående politisk debatt med respekt for motstanderen. Vi sees hjemme.

Sara Hanssons blogg

Sjekk ut Sara Hanssons blogg!

Mordforsøk fra nazister i Stockholm

Nazistene i Stockholm har de siste dagene forsøkt å ta livet av flere antirasistiske aktivister i Stockholm. Først tente de på kulturhuset Cyklopen da Nettverket Mot Rasisme skulle møtes der. Siden tente de på leiligheten til en barnefamilie, hvis foreldre er medlemmer av de syndikalistiske fagforeningsmiljøet i Stockholm. Da familien måtte klatre ut fra den påtente leiligheten, var deres tre år gamle barn med på flukten. Nazistene har lagt ut navn og bilde på alle fagforeningens medlemmer på sine nettsider. I 1999 drepte de syndikalisten Björn Söderberg.

Blitz tok i sin tid ansvar med å bekjempe det nazistiske miljøet i Oslo. På lørdag arrangerer den samme gruppen nazister nordens største nazimarsj i Salem utenfor Stockholm. Norske aktivister reiser til Sverige for å støtte motmarsjen der. Under følger berettelsen om nazistenes offensiv i Sverige. Beskjeden er klar:

Lar vi nazistene stå uimotsagte vet vi aldri hvem de angriper neste gang.

Nazister försökte mörda fackligt aktiva och deras barn

1999 mördade nazister syndikalisten Björn Söderberg. Nu har de försöktigen. Två syndikalister från Stockholm – den ene tidigare styrelseledamoti fackföreningen Stockholms LS – och deras snart treåriga dotter tvingadesklättra ut från sin balkongen på tredje våningen när nazister satte eld påderas lägenhet.

Fackföreningsmedlemmarna har innan händelsen varit uthängda på den öppetnazistiska sidan Info-14. Nazisterna bakom Info-14 är samma personer somårligen arrangerar en stor nazistmarsch i Salem.

Strax innan klockan 21.00 måndagen 1 december hörde våra medlemmar ettplaskande ljud från hallen.

– Jag såg att någon hällde in en klar vätska genom brevinkastet ochförstod på lukten att det var bensin, berättar en av dem. Jag skrek såhögt att de inte kan ha undgått att höra: ”vi har barn här inne!”. Baranågon sekund senare tände de på.

I hallen hängde familjens vinterkläder, och det tog bara sekunder innanelden spred sig vidare till köket och vardagsrummet. Att ta sig ut genomytterdörren var omöjligt.

– Vi fick fira ner vår dotter till grannarna på balkongen under, säger vårmedlem. Vi bor högst upp på tredje våningen. Hade vi tappat henne hade hondött. Paret klättrade därefter ner samma väg. Bakom dem slukade elden ägodelar,minnen och framtidsplaner.

Våra medlemmar och deras dotter klarade sig mirakulöst utan skador, mendet förändrar inte det faktum att någon eller några kallblodigt ochöverlagt försökte ta deras liv.

För sex månader sedan publicerade den öppet nazistiska hemsidan Info-14namn och bild på våra medlemmar. Polisen arbetar utifrån teorin att dådet var politiskt motiverat, ochutfördes av samma gärningsmän som två dagar tidigare brände ner detfrihetligt socialistiska kulturhuset Cyklopen i Högdalen. Ärendetrubriceras som mordbrand. Vår medlemmar har i sitt fackliga arbete verkat för antirasism ochminskade klassklyftor. För detta skulle de enligt nazisterna straffas meddöden.

Nazisterna bakom Info-14 är samma personer som driver organisationenSalemfonden, som den första lördagen i december årligen arrangerarNordeuropas största nazistmarsch.

– De som arrangerar Salemmarschen är inga ofarliga individer med en liteavvikande åsikt. Det är personer som är ideologiskt övertygade nazister,uppenbarligen kapabla att mörda för sin sak, säger Ola Brunnström frånSAC:s Arbetsutskott.

På lördag arrangerar de personer som försökte mörda våra medlemmar enmarsch i Stockholmsförorten Salem. SAC uppmanar alla att ansluta sig tillNätverket mot rasisms motdemonstration klockan 12.00.

Låter vi nazisterna stå oemotsagda vet vi aldrig vem de attackerar härnäst.

SAC:s Arbetsutskott

Damer

Moren til hovedpersonen Arvid i Per Pettersons ”Jeg forbanner tidens elv” er ei dame i 60- årene. Vi som er unge studenter kan jo alle tjene noe på å spørre oss selv hva vi tenker om disse menneskene. Påminnelse: en gang har de vært som oss. Virile, fulle, høye, kleine eller kåte. På toppen av samfunnet.

Arvids mor er ei sabb. Hun er tung, taus og trøtt. Litt forbanna. Men hun har ikke alltid vært sånn, for hun har ikke alltid vært 60 år. Dette er jo ganske basic, men likevel nokså åpenbarende når jeg tenkte nøye nok gjennom det. Åpenbaringen skjer når hun mister sin todimensjonalitet.
Jeg leste ”Til Sibir” før ”(...) tidens elv”, mest fordi pocketer er billige, den hadde en fin forside, jeg begynte å like Petterson, og det handlet om en kvinne.

Arvids mor var ikke 60 lenger, hun var ni. Og tolv og fjorten og tjue. Hun var fortsatt forbanna, men hun var faen så fet. Hun løper barbeint over de danske åkrene, sykler fra tyskerne, ypper på SS, sminker seg sexy (som fjortenåring) og elsker broren sin som bare småsøsken kan elske hverandre. Dette er samme dama. Hun ble plutselig mer spennende. Jeg blir klar over alt som ligger bak den forfalte kroppen hennes.

Jeg ble fortalt en episode mellom ”Bestemødre for Fred” og noen koole bois. Disse damene har opplevd, vent, overlevd en av de viktigste periodene i Europas historie. De solgte vafler på gata mens de fremmet freden, fordi de vet hvordan det er når landet ditt blir pantsatt. Men for kidsa var disse damene gamle kjærringer som ikke hadde greie på hva de snakket om. Det hadde mannfolka, gjennom sin tjeneste i mil’tæret. Sachsenhausen møter Heistadmoen.

Kjærringer skal spørre deg om veien til Vestre Aker Kirke eller kjøpe kunstkort av deg hvis du jobber i bokhandel, eller sitte sammen med andre kjærringer og snakke om sine små ting. De har aldri vært mer, og det passer oss bra. Vi bestemmer mye, blant annet hvordan de andre er. De innstrenkes, og vi innskrenker dem. Vi sier det er fetest å være som oss. 30-åringene (de nye 20-åringene) prøver å henge med, det samme gjør 40-åringene (de nye 30-åringene). Men før eller siden er slaget tapt.

Å miste sin lek, intellekt, samfunnsbetydning og seksualitet kan ikke være en enkel greie. Du kan ha vært ut på en lang lang reise, men faen om folk gidder å spørre deg hvordan du har hatt det. Gamle menn kan ri av dette på en imponerende måte (bare se hvordan mannlige skuespillere vandrer potent over en teaterscene). Som dame blir du nesten kjønnsløs. ”Dame” har oftest positivt fortegn når menn snakker om dem, men som dame er du ferdig. Hennes epoke er over, og skyggen hennes prøver å gjøre seg så yppig som mulig. Hennes samtid er ikke nå. Hennes samtid er på 30-, 40-, 50-, 60-, 70- og 80-tallet, og det er fantastisk. Problemet er at dette ikke er vår samtid, og da blir det uaktuelt.

Velferd og rettigheter - ikke kontroll og overvåkning

Skrevet av Audun Myhra Bergwitz, Tiago Matos, Matias Bals og resten fra Aksjonsgruppa for et friere byrom



Beboeraksjonens forsøker i sitt leserinnlegg i Aften 9.oktober å tillegge oss enkelte synspunkt det vil være hensiktsmessig å oppklare om aksjonen vår mot utplassering av vektere langs Akerselva. Vår aksjon og argumentasjon er ikke retta mot beboernes ønske om å ferdes i området. Vi kjemper heller ikke for å beholde hasjsalg langs elva, slik beboeraksjonen prøver å fremstille det.

Vårt argument om at dette er et fattigdomsproblem referer ikke til hasjkjøperne, eller ”2000-tallets ubekymrede individualister som gir blaffen i konsekvensen av egne handlinger for andre enn seg selv!” slik beboeraksjonen omtaler dem. Slik vi ser det er ikke dette en snever narkotikapolitisk debatt.

Etter vårt syn handler dette om et voksende fattigdomsproblem og en stadig mindre human praksis i asylpolitikken. Hasjselgerne representerer et fattigdomsproblem.

En del hasjselgere kontaktet med oss i etterkant av aksjonen. Deres eksempel illustrerer hvem hvorfor dette er et spørsmål som må sees både i et fattigdomsperspektiv og i en innvandringspolitisk sammenheng. Hasjselgerne vi prata med er i en vanskelig situasjon. De er papirløse flyktninger uten oppholds- eller arbeidstillatelse. De er dermed uten sosiale rettigheter og uten muligheter til å skaffe seg arbeid og bolig.

Det er en situasjon som er prekær, men ikke prekær nok til at å reise tilbake til opprinnelseslandet er et alternativ. Da er det til og med bedre å leve fra dag til dag i et samfunn som stenger deg ute. Selv sa disse personene at hasjsalg ikke var noe de ønsket å drive med, men noe de ble nødt til i mangel av andre muligheter. Det er ingen som ønsker å stå utendørs hele dagen, uglesett av beboere og myndigheter med konstant frykt for å bli tatt og deportert. Og alt dette for å tjene såvidt nok til livets opphold.

Som de sa selv; vi sparer ikke til ny bil, vi håper bare å få tjent nok til middag i dag òg. Ergo holder ikke Beboeraksjonens påstand om at dette ikke er fattigdom, men organisert kriminalitet, tvert i mot er det noen som tjener seg rike på andres elendighet. For å få en bedre forståelse av situasjonen burde kanskje beboerne ta seg tid til å snakke med disse personene som gjør dem så utrygge.

Beboeraksjonen etterlyser løsninger og ønsker ikke destruktiv kritikk, men det er beboeraksjonen som har tatt initiativ til en lite konstruktiv utvikling av byrommet. Vi registrer at beboerforeninga ønsker å forflytte problemet. Vekk fra sitt eget boligområde og eget synsfelt. Spørsmålet som da melder seg er hvor problemet skal forflyttes. Beboerforeninga har kanskje et forslag selv? Det er vel ikke slik at Oslo har ledige tomter klare til å huse et hasjsalgmiljø.

Forflytter man problemet, forflytter man det til andres boligområde. Og så er man like langt. Men det er kanskje langt nok for beboerforeninga. De innrømmer selv at deres eget forslag ikke løser noen ting utover å fjerne det fra deres eget synsfelt. Med en slik målsetning er det vanskelig å ikke omtale deres engasjement som annet enn egoisme.

Hvorfor er så hasjselgerne egnet til å vekke beboernes frykt? I følge politiet, i sin egen høringsuttalelse datert 26.09.08, er det mindre vold i dette området enn andre steder i byen. Volden på Grünerløkka er stort sett knytta til skjenkestedene. Vold og overstadig fulle folk burde skape mer utrygghet enn hasjselgere. Men helgefylla er velkjent for ola nordmann og føles derfor ikke så ukjent og fremmed og dermed heller ikke utrygt.

Selgere finnes det jo overalt ellers i byen. Og en gjennomsnittlig omega 3 - pusher er ikke mindre pågående enn hasjselgere. Forskjellen er at langs akerselva selges det et ulovlig produkt av mennesker som ikke ser ut, snakker som eller ter seg som en grünerløkka-beboer trygt plassert i sin dyrkjøpte leilighet bør gjøre.

Politiet erkjenner i høringsuttalelsen at vektere trolig vil øke trygghetsfølelsen for noen, men samtidig vil det også bidra til forflytting av kriminalitet, økt sosial og geografisk ulikhet i fordelingen av kriminalitet og gjøre det offentlige rom utilgjengelig for noen grupper. Disse konsekvensene mener altså beboerforeninga at er en billig pris å betale for å sikre deres boligområde mot uønskete elementer. Det er vi uenige i.





Aftenposten Aften, onsdag 22 oktober.